Kjærligheten er størst!

Jeg går fortsatt rund med bildet av mitt barnebarn på netthinden. Livskraften, livsgleden og nysgjerrigheten, den kjerneenergi, urenergi eller kundalini vi alle er født med. Og Oskar er ikke i tvil om at han er midtpunktet i sitt eget liv. Så fantastisk og spesiell han er. Som alle barn, slik barn fødes. Vi har det i oss, mer eller mindre levende eller bortgjemt, avhengig av hvordan vi er påvirket av familie, samfunn og kultur, og hvordan vi har tilpasset oss.

Frykten for livet
Alexander Lowen skrev for mange år siden en viktig bok: Fear of life. På norsk heter den: Tør vi leve? Boken handler om vår kulturs entydige vekt på handling, heller enn å føle og være. Om hvordan vi fremelsker det sterke, handlende ego på bekostning av følelser og lidenskap, makt framfor kjærlighet som en grunnverdi. For Lowen fører dette til en grunnleggende eksistensiell angst fordi vi frykter livet og derfor forsøker å beherske det. Frykten for livet og livet i oss blir det som styrer. Makt og det stadige jaget etter fremskritt blir de dominerende verdiene. Konsekvensen kan bli at vi hele livet går rundt med en lengsel etter å bli forløst fra dette åk, som begrenser vår livskraft. Dette kan gjøre oss syke.

Bevisst kjærlighet
Anita Moorjani peker nettopp på frykten for livet. Det som skjedde da hun lå i koma og hennes organer holdt på å kollapse, var at hun i dødens forgård slapp alle sine begrensede forestillinger om seg selv, samtidig som hun opplevde en allestedsnærværende kjærlighet til seg selv og andre. Da, og først da, kunne hun velge livet eller døden. Kjærligheten er størst! Kjærligheten som forbinder oss med noe større. Den bevisste kjærligheten, den som alltid er der og som vi ikke alltid vil vite av.

I dag var det kun stråling. Kroppen føles bare så trøtt og kvalmen er der fortsatt…