Skjebne eller tilfeldighet?

Det er vanskelig å tro det er sant: Min ekskone fikk konstatert samme type kreft for tre år siden og har gjennomgått operasjoner og strålebehandling. Hvordan er det mulig? Samme sykdom, samme sted, kreft med tre års mellomrom! Og vi har vært skilt i 20 år. Ingen leger har kunnet svare på det. Kanskje et virus, kanskje tilfeldighet, eller en felles skjebne. Jeg får nå god hjelp og støtte av en som har vært gjennom det samme, både nedturer og oppturer. Og jeg er dypt takknemlig for hennes helhjertede støtte!

Kvalmen fortsetter
Dagen i dag har også stått i kvalmens tegn på grunn av cellegiften. Hverken kroppen eller hjernen fungerer som normalt. Jeg føler hele tiden en trang til bare å legge meg, sove, våkne igjen og kjenne at det er over. Det er ikke over, det er en fortsettelse.  

Kjerneenergien
I går hadde jeg besøk av min datter Lerke og mitt barnebarn på knapt ni måneder. Han er full av liv og glede, i tillit til at verden er der og han i verden. Å være nær den kjerneenergien et lite barn utstråler er fantastisk, ja guddommelig. Vi voksne som ser tilbake på vårt eget liv, kan kanskje minnes noe av denne livfullhet og glede.  Kanskje kan vi til og med bli inspirert til å ta den frem igjen, den livfullheten som ikke fikk utfolde seg og blomstre. Å la oss inspirere, lytte til inspirasjonens stemme, til kilden i oss selv og i universet. Gjennom inspirasjonen kan sjelen forbinde oss med helheten.