Tåken letter

Hjemløshetens tåke lettet heldigvis igjen, men som lidelsestilstand er kvalmen en spesiell opplevelse. 

Kvalmens vesen
Kvalmen tar mer eller mindre over både kropp og sinn. Hele deg blir uvel, tung og slapp. Verden stenges ute, du går på autopilot og fungerer mer mekanisk. Tankevirksomheten og følelsesbevisstheten lider under denne tilstanden. Du blir utmattet, virrer rundt i… ingenting, i tåke. Alt preges av det “dyret” du har i kroppen; giften. Kroppen skriker ut sin sårbare fortvilelse, vil kvitte seg med giften, mens hodet og fornuften forsøker å si: Det går bra. Giften er der for å hjelpe deg, så ta imot som en venn og omfavn den som en venn! På den måten forsøker hodet å hjelpe til og det kjennes bra å ha både hode og fornuft. Kvalmen er der uansett og vil hverken ut eller inn. Den vil ingen steder og etterlater meg hjemløs og hvileløs i tåkehavet.

Rop i mørke

Sjelen, min sjel hvor er du, du som binder sammen alle ting og gir retning? Alle rop på sjelen synes å bli stoppet av kvalmetåkens tetthet. Ingen svar å få, ikke lyden av et ekko. Du står der alene med kvalmen! Jeg forsøker å gi tilstanden mitt fulle oppmerk-somme nærvær, selv om jeg gang på gang kjenner hvor vanskelig det er å samle tankene og få sinnet til å konsentrere seg. 

Litt ensom, men ikke alene 
Ja, det var en vandring i sjelens mørke natt. Alene? Ja og nei. Du står der med deg selv og smerten og må forholde deg til den som en faktisk realitet. Litt ensomt, men alene? Nei, for midt i all smerten kjente jeg at det var et lys på den mørke nattehimmelen. Det lyset som alltid er der; sjelens lys og lyset fra Britt. Best som jeg kjente på smerten og fortvilelsen kjente jeg et sjelelig nærvær fra Britt. Et nærvær som omfavnet meg, strøk meg over ryggen, holdt meg og leiet meg. Og som tok over der jeg selv ikke kunne, hjalp meg til å være i situasjonen, ikke bekjempe, men akseptere og omfavne det som var. Intuitivt og empatisk ble jeg holdt i hennes nærvær og tilstedeværelse. En sjel som hjalp den andre, som ga lys og retning og holdt meg lenge nok til at jeg kom over det verste. 

Sjelelig tsunami

Kjærlighetens sjel er en enorm kraft. Sjelebevisstheten har en helt annen dimensjon en vår mentale bevissthet! Og når to og flere sjeler møtes blir det en sjelelig tsunami. Jeg er ydmyk og takknemlig over å ha opplevd kjærligheten. Kjærligheten er størst, vet du! Kjærligheten mellom Britt og meg, og mellom meg og dere fine, fine mennesker som følger meg på min reise! Kjærligheten og sjelen mellom oss er alltid inkluderende, ikke ekskluderende. Det er stort!

Over halvveis...

Fredagen innebar min fjerde cellegiftkur, den nest siste. Strålingen var nummer 24, så nå er det bare 11 ganger igjen! I am still alive!