mandag 28. april 2014

Tunge tider

Det ble bokstavelig talt gradvis tyngre uken før påske og i påsken. Jeg kjente en smerte i brystet som ble sittende og verke. Pusten ble stadig tyngre og det kjentes som om jeg skulle dra den inn. 

Tungrodd system
Hjerteundersøkelsen på Rikshospitalet sist gikk jo fint, og jeg fikk beskjed om operasjon 28. august. Jeg ble imidlertid dårligere i løpet av påsken og fikk time hos fastlegen tirsdag formiddag. Han anbefalte meg å ringe Riksen i henhold til den avtalen jeg hadde med dem om å ta kontakt hvis jeg ble dårligere. Jeg fikk kontakt med den legen jeg hadde snakket med og forklarte henne situasjonen. Hun hørte på meg, men dessverre. Jeg måtte henvende meg til min fastlege, som måtte henvise meg til lokalsykehuset som så evt. kunne henvise meg til dem. Jeg ble helt forvirret og viste til at hun selv hadde bedt meg ta kontakt hvis situasjonen ble verre. Hun fastholdt at det var slik prosedyren var og at hun ikke kunne gjøre noe med det. Jeg sa at dette ble veldig utrygt for meg, at jeg jo var pasient hos dem og at det hele ble meget forvirrende i forhold til den avtalen vi hadde. Hun fastholdt prosedyren. Jeg sa at dette ikke var til beste for pasienten og at det var en tung organisasjon å forholde seg til. Hun var enig men holdt på sitt.


Medisinering
Jeg kjente meg veldig utrygg og redd og tok kontakt med fastlegen. Han mente jeg burde ta noe beroligende en kort tid, på bakgrunn av de belastninger jeg har hatt i mer enn to og et halvt år. Jeg kjente at jeg var så urolig og rastløs i kroppen at det var vanskelig å roe seg ned på egenhånd, selv med meditasjon. Derfor gikk jeg med på medisinering for en kortere periode. Det var faktisk en god ide og faktum er at det har tatt den verste spenningen, så jeg er stadig i live! 


onsdag 16. april 2014

Himmelsång

Citronfjäril. Årets första. Gullviva. Många årets första. Första vårdepression. Första sorg. Första extas i syrenhäcken. Flugor vaknar inne, flyger fram från sina hemliga vintergömslen. Humlan törnar in i fönstret. Årets första hjärnskakning.

Fåglarna har morgonmöte i björkdungen. De tjattrar, flyger från gren till gren. Positionerar sig. Så flyger de, en och en, ibland i par, åt olika håll. Svingar sig iväg i loopar i morgonkylan. De har fördelat dagens uppgifter. Avtalat revir. Eller bara haft behov för en morgonsamling i gemenskap. 

Kuling. Grangrenarna i vinden, vingslag i orolig flykt. Upprörda samtal mellan träd som använder oväder till att få det osagda sagt. Åldriga stammar vaggar lugnt, vet att vinden kommer att lägga sig.

Sälta från havet, lägger ett vittgrått skikt över fönstren. För att inte kunna se ut, eller in.

En vit bak hoppar uppför berget. Ser bocken, bakom bergskammen, sträcka horn och huvud. Rådjuren går till de ägor, människor tror är deras, och bryter av grönkosten med röda tulpanknoppar. Äter det spädaste, vackraste - landskapets esteter. 

Stjärnklart. Polstjärnan och Karlavagnen. Månsken, dagen före fullmåne. En gigantisk lampa tänds över ön. Ett ljus -nare än dagsljus. Nattens psykoanalys. Månen tyder trädens och husens drömmar. Allt ligger uppenbart, när dagen, om natten, tvingas introvert. Initiation i astrologik och nattmystik. Så glömmer vi det igen när dagsljuset är tillbaka. När vitulliga molnen skyndsamt rullar över ljusblå himmel, från land till hav. Men allt är inte borta. Små frön vilar strax under huden, väntar på de rätta betingelserna. 



lørdag 12. april 2014

Övergångar:

Mellan vinter och vår
En vän frågade mig om jag går genom skogen om morgnarna? Ja, och jag ser fram emot det varje morgon. De senaste veckorna har det skett så mycket. Isen på den lilla sjön har gått upp. Det startade i ena kanten. Varje dag lite mer. Men det frös på igen om natten, så där kom ett tunt isskikt, som igen gick upp på dagen. En morgon hade det första andparet anlänt. 


Snön smälter mer och mer, snart är det bara på det mest skuggiga platserna det ligger kvar. Det som göms i snö kommer upp i tö. Det är mycket hundbajs som kommer fram. Ett träd har gått av, stubben visar att det var ruttet inuti. Tussilago i dikeskanter. Blåsipporna blir fler och fler.

 
Mellan tystnad och fågelkvitter
 

Under vintern har det varit stilla och tyst när jag gått tidiga morgnar. Nu kurrar duvorna. Bofinkarna sjunger. De har, liksom vi, regionala dialekter. De låter faktiskt olika beroende på var du hör dem. Jag upplevde det en vår när jag var på ön Ösel i Estland för många år sedan. Där hördes en fågelsång som jag tyckte jag kände så väl igen, men ändå inte. Fågelungarna lär sig sina sånger den första våren de lever genom att härma andra bofinkar. De finns de som tror att ungarna lär sig sina strofer redan när de ligger i ägget, innan de kläcks. Vem vet. Men melodierna de lärt sig som ungar sjunger de sedan resten av livet.

Mellan dröm och vakenhet 
En morgon ligger jag och vilar på gränsen mellan sömn och vakenhet, med en dröm på näthinnan, så tydlig. Det är en dörr i en vägg. Dörren står på glänt. En vit dörr och i springan ser jag grönska. Grönt i grönt i olika nyanser. Jag har just bestämt mig för att åka på en nio dagars retreat i maj. Innan jag somnade bad jag om en dröm om vad en sådan resa kunde komma att betyda för mig. Drömmen behöver väl inte några djupare tolkningsförsök. Men senare på dagen när jag sitter och bläddrar i en bok om symboler dyker drömbilden upp och jag ser efter om där står något. Jag läser: Doors in the walls, openings from everyday conciousness to the transcendent. Glädjer mig till retreaten om några veckor. 

Mellan det kända och det okända 
Hvor mye lever et menneske, tross alt?
Lever han i tusen dager, eller bare en?
I en uke, eller i flere århundrer?
Hvor lang tid bruker et menneske på å dø?
Hva betyr det når man sier ‘for alltid’? 

                                     Pablo Neruda


onsdag 9. april 2014

Still alive

la, jeg er fortsatt i live selv om det går lenger tid mellom blogginnleggene. Tirsdag 11. mars var jeg til ny kontroll av halsen. En grundig undersøkelse av overlegen på Rikshospitalet. Undersøkelsen var manuell og med instrumenter ned i halsen. Overlegen var meget godt fornøyd med resultatet, og han delte sin glede med meg. Ny kontroll i mai. 

PET skanning
Jeg nevnte ny PET skanning for ham og så at han ble litt brydd. Den norske policyen er meget restriktiv når det gjelder PET skanning. I Danmark er dette mye mer brukt, og det samme i Sverige. PET skanning er jo den mest effektive metoden for å avdekke kreft i kroppen. Uten PET hadde de ikke oppdaget at jeg hadde cancer på begge sider av tungeroten. Skremmende. Jeg gjorde overlegen oppmerksom på at det var han som hadde foreslått ny PET i mai, altså den tredje. Han virket noe forundret. Jeg sa at han selv hadde skrevet det i journalen. Han slo opp og konstaterte at det var riktig. Da ble han mer imøtekommende og foreslo at jeg tok skanningen i juni. Jeg var meget glad og fornøyd, vel vitende at jeg var så heldig å komme gjennom nøkkelhullet til en tredje PET skanning!



Økte PSA-tall

Jeg har vært ganske urolig og rastløs en tid. Ble litt ble slått ut av at PSA tallene hadde steget. Det var nesten ikke til å holde ut. Vanskelig å holde motet oppe, vanskelig å holde sentrering og fokusering, vanskelig bare å omfavne den nye situasjonen. Min urolog Ken Purvis ble også urolig over PSA tallene og vi bestemte at han skulle sende informasjon til Radiumhospitalet. Det er vanskelig å si hva som er grunnen til at PSA har steget. En mulighet er at det er rester av kreftceller i sårkanter, små lymfeknuter etc. Jeg ringte også selv til overlegen på Radiumhospitalet, som sa at det ikke er uvanlig med stigning. Han sa han ville innkalle meg, og tidspunktet ble 2. juli. 


Oncotermisk behandling
I mellomtiden har jeg vært i kontakt med et tysk sykehus for å høre om oncotermisk behandling. Behandlingen er helt uten bivirkninger. Den skader ikke sunt vev, men dreper kreftceller i området. Den oncotermiske behandlingen er derfor skånsom og står ikke i motsetning til annen behandling. I Tyskland og andre steder i Europa har de faktisk over hundre års erfaring med termisk behandling.  Sykehus i Tyskland og Nederland tilbyr dette som en komplementær behandling til etablert medisin. Jeg har også diskutert oncotermiske behandling med to leger, som kjenner til denne metoden. Begge anbefaler meg å reise til Tyskland. Jeg undersøker videre. 


Hjerteundersøkelse
Torsdag 27. mars var det ny undersøkelse av hjertet. Britt kjørte meg til sykehuset om morgenen og jeg ble innlagt for dagen. Det ble en god opplevelse blant mange vennlige og hjelpsomme mennesker. Jeg gjennomgikk to undersøkelser. Den ene var en såkalt koronar angiografi, en bildeundersøkelse av hjertets kransårer med filming og kontrastinjeksjon. Den andre var en transøsofagal ekkoundersøkelse, som går via spiserøret for å komme nærmere hjertet fra baksiden. Undersøkelsene viste at det ikke hadde skjedd vesentlige forandringer fra undersøkelsen i fjor sommer. Det var en god nyhet! Dog, mitralklaffen henger og slenger og jeg har en stor lekkasje. 


Operasjon i august
Operasjon er derfor ikke til å unngå. I første omgang vil de forsøke å reparere klaffen ved å sy den fast, siden et eller flere av de seil/barduner som holder den på plass, har røket. Jeg har lest at dette lykkes i 90 % av tilfellene. Alternativet er å sette inn en kunstig klaff. Fordelen med reparasjon er at man ikke behøver blodfortynnende medisin. Med kunstig klaff må man bruke blodfortynnende medikamenter resten av livet for å unngå blodpropper.  Etter operasjon er det to – tre måneder medisinsk rehabilitering, bl.a. med fysioterapi. Jeg kunne muligens fått operasjon før sommerferien. Min erfaring er imidlertid at helse-Norge står helt stille om sommeren og at det derfor er vanskelig å få oppfølging. Jeg spurte derfor legen om det var forsvarlig å vente med operasjon til august. Dette ble drøftet på et legemøte og jeg fikk tilbakemelding om at det var OK. 


Alene på hytta
Det ble en lang og slitsom dag på sykehuset. Fordi jeg var påvirket og omtumlet av medisin kunne jeg ikke kjøre hjem i egen bil. Det ble taxi i stedet. Britt hadde reist til Stockholm i forbindelse med et veilednings- undervisningsoppdrag. Fredag kjørte jeg til hytta på Lyr i Bohuslän. To dager alene på hytta med meditasjon, turgåing, lesing, kontemplasjon… Jeg kjente at kroppen hadde fått juling, verket og var tung etter undersøkelsene. Meditasjonen hjalp meg med å komme inn i meg selv igjen, med å puste inn i smerteopplevelsen og smertekroppen. Når ubehaget blir sterkt er det lett å bli overveldet av smerten og lett å identifisere seg med den. Meditasjonen hjalp meg å avidentifisere meg med smertekroppen og bringe et nærvær inn i smerten, å få kontakt med sjelen. 


Bevisst pusting
Bevisst pusting er en enkel og effektiv meditasjonsteknikk, som virker både når man kjenner de første symptomene og når sykdomsopplevelsen tynger. Man retter oppmerksomheten mot de ulike delene av kroppen; fingre, hender, armer, skuldre, bryst, hofter, bekken…, kjenner hver enkelt del og livs- og energistrømmen i den. Når sinnet er urolig og rastløst, fullt av aktivitet, kan det være nesten umulig å fjerne oppmerksomheten fra dette, nesten umulig å føle den indre kroppen. Bevisst pust og sentrering i kroppen roer tankene og bringer deg gradvis inn i kroppens indre energifelt. Er det ikke fascinerende hvordan vi gjennom kroppen og pusten kan få tilgang til en høyere bevissthet og på den måten overskride den alminnelige hverdagsbevissthet? Med meditasjon og pust kan vi få tilgang til den høyere bevissthet, som er skjult eller kamuflert av hverdagsbevisstheten. Vi får tilgang til vårt indre, et skattekammer, en vei som kan føre oss fram til kilden, til kjærlighetens opplyste kilde, til væren, til det guddommelige. Det er dette som mystikere og spirituelle mestre har pekt på gjennom alle tider: At kilden finnes dypt i vårt indre, innerst i vårt eget hjerte.