PET scanning

Neste dag (12. juni) fikk jeg beskjed om at jeg var innvilget PET skanning av hele kroppen på Rikshospitalet 14. juni. Ved PET skanning får man et radioaktivt sporstoff blandet med druesukker injisert inn i kroppen. Sukker? Ja, jeg har lest et sted at kreftceller har mellom 5 - 15 ganger flere reseptorer for insulin enn normale celler og at kreftcellene omsetter druesukker hurtigere. Sukkeret går til kreftsvulsten og når stoffet er injisert tas bildene. Der det lyser opp, finnes kreften. PET skanning kan vise om kreften er i live, om den er godartet eller ondartet. Den er differensialdiagnostisk bedre enn CT, MR og ultralyd, dvs. at den er et mer finstemt instrument.

Norge langt etter

Norge fikk sin første PET i 2005, etter Sverige og Danmark og synes å ligge langt etter. Her i Norge er det vanskelig å komme til. Du kan selvfølgelig betale deg fra det på hos Aleris og andre, vel å merke hvis du har kr. 28.000 kroner til overs på bankkontoen. I utlandet kan du få PET-scanning 10 - 2.000 kroner billigere! Jeg sender en stor takk til min gode venn, Kjell Solli som ba meg stå på for PET skanning, både i utlandet og i Norge for å komme levende fra sykdommen! Det var derfor en stor lettelse at Rikshospitalet mente min tilstand kvalifiserte for PET skanning.

Ressurser avgjørende 
Rikshospitalet mente i første omgang at kreften var på venstre side av tungeroten. På bakgrunn av PET skanningen ønsket Radiumhospitalet biopsi av høyre side. Resultatet viste at det også er kreft på høyre side, altså stråling på begge sider. Jeg grøsser ved tanken på at uten PET skanning, hadde ikke kreften på høyre side blitt oppdaget. Hvilke konsekvenser har dette for de som ikke klarer å manøvrere i systemet, for de som ikke har tilstrekkelig krefter eller der sårbarheten tar overhånd? Jeg tenker også på alle de som ikke har det hav av ressurssterke, modne og fantastisk kjærlighetsfylte mennesker rundt seg i sitt nettverk.