Jeg går fortsatt rund med bildet av mitt barnebarn på netthinden. Livskraften,
livsgleden og nysgjerrigheten, den
kjerneenergi, urenergi eller kundalini vi alle er født med. Og Oskar er ikke i
tvil om at han er midtpunktet i sitt eget liv. Så fantastisk og spesiell han
er. Som alle barn, slik barn fødes. Vi har det i oss, mer eller mindre levende
eller bortgjemt, avhengig av hvordan vi er påvirket av familie, samfunn og kultur,
og hvordan vi har tilpasset oss.
Frykten for livet
Alexander Lowen skrev for mange år siden en viktig bok: Fear of life. På norsk heter den: Tør vi leve? Boken handler om vår
kulturs entydige vekt på handling, heller enn å føle og være. Om hvordan vi
fremelsker det sterke, handlende ego på bekostning av følelser og lidenskap, makt
framfor kjærlighet som en grunnverdi. For
Lowen fører dette til en grunnleggende eksistensiell angst fordi vi frykter
livet og derfor forsøker å beherske det. Frykten for livet og livet i oss blir det
som styrer. Makt og det stadige jaget etter fremskritt blir de dominerende
verdiene. Konsekvensen kan bli at vi hele livet går rundt med en lengsel etter
å bli forløst fra dette åk, som begrenser vår livskraft. Dette kan gjøre oss
syke.
Bevisst kjærlighet
Anita Moorjani peker nettopp på frykten for livet. Det som skjedde da hun lå
i koma og hennes organer holdt på å kollapse, var at hun i dødens forgård slapp
alle sine begrensede forestillinger om seg selv, samtidig som hun opplevde en
allestedsnærværende kjærlighet til seg selv og andre. Da, og først da, kunne
hun velge livet eller døden. Kjærligheten er størst! Kjærligheten som forbinder
oss med noe større. Den bevisste kjærligheten, den som alltid er der og som vi
ikke alltid vil vite av.
I dag var det kun stråling. Kroppen føles bare så trøtt og
kvalmen er der fortsatt…
Det er så inderlig og sterkt å lese det du skriver, Helge! Ja, det dere begge skriver er så livsbejaende og kjærlighetsfullt. Jeg blir dypt rørt hver gang.
SvarSlettJeg følger med på bloggen og sender masse gode hjerteønsker til deg og dere hver dag. A
Takk for gode refleksjoner. Ja, kjærligheten er virkelig større enn alt. Vi ber for dere når vi tenker på dere, flere ganger om dagen... Takk for at dere gjennom denne bloggen lar oss få delta. vh Dag William
SvarSlettTakk, takk dere fine, fine mennesker!
SlettHelge