fredag 5. juli 2013

Nytt lys på himmelens mørke

Å vandre i smertens og trøstesløshetens svarte natt er ensomt og hjertet skriker ut i håp om … Du går alene rundt i mørket og kjenner at det ikke er noen vei å gå. Likevel skjedde det noe da jeg igjen ble spent fast på strålebenken. Opplevelsen endret seg og jeg gikk ut av kroppen, frem og tilbake, inn og ut. Langsomt, langsomt, ut av den svarte natten steg et lys fram på himmelens mørke og livspulsen våknet igjen til tonene av kjærlighetens sang. Da jeg gikk av strålebenken ville jeg bare fortelle Britt, barna, familie og alle dere mine dyrebare sjelevenner: Jeg lever og jeg er så takknemlig for dere alle sammen.

Hjertets sannhet
Jeg vil også takke sårbarheten, min egen og andres! Det er vanskelig å ta inn hvilken unik gave den er som kilde til hjertets sannhet. Sårbarheten rommer og eksponerer vår smerte og utsatthet. Den stiger fram fra vårt menneskelige dyp når det ikke er noe i den ytre verden som beskytter oss. Men samtidig som sårbarheten drar av oss masken, får vi tilgang til et dypere eksistensielt og sjelelig dyp. Vi blir mer virkelig og sanne! Vi har kontakt med livspulsen og et nytt perspektiv kan speile seg på lysets himmel. Det kan være en livslang prosess å kjennes ved sårbarheten. Jeg øver meg stadig! Hvordan er det med deg og sårbarheten?
 
Sårbarhetens land
Som psykologer og parterapeuter jobber vi alltid i sårbarhetens land. Det er her de virkelige endringer kan skje, når du får en følt opplevelse av å bli sett, hørt og verdsatt av mennesker som betyr noe for deg. Ofte skjer dette som et korrektiv til bagasjen fra barndom og oppvekst. Alle de gangene vi har opplevd at dette er hjertets vei, og det er på hjertets vei vi blir sanne og levende! Sårbarheten og hjertes vei er det som forbinder oss med hverandres liv og livsprosesser. Det er også veien inn i den fellesmenneskelige verden, hvor alt henger sammen og påvirker hverandre. Hver enkelt av oss er en celle i den store kosmiske organisme, i den guddommelige matrix.
 
Negativt stempel
er det da så vanskelig og smertefullt å gi sårbarheten plass? I vår kultur blir sårbarhet ofte møtt med arroganse, nedlatenhet og til og med psykiatriske diagnoser. I hverdagen er sårbarheten ofte knyttet til svakhet og forbundet med skam. Budskapet er klart: Ta deg sammen. Vi vil ikke vite av din sårbarhet. Den forstyrrer og tar for mye plass. Noen hater sårbarhet, sin egen og andres,
Mike Tyson
Hva lærte bokseren Mike Tyson om sårbarhet da han vokste opp på et gatehjørne i slummen? Vår reptilhjerne har et begrenset repertoar i en rå overlevelsessituasjon: Fight, flight or freeze. Vi kan bare drømme om de kreftene som var i sving i Tyson der på gatehjørnet, og senere i ringen. I et TV-opptak så vi hvordan han forandret seg gjennom livet og karrieren. Etter et vilt og turbulent liv, og senere come back, ble han slått ut i 6. runde i en kamp han burde vunnet hvis han hadde bevart de gamle overlevelseskreftene. I intervjuet etter kampen smilte han og sa at han bare ga seg, at han ikke hadde det i seg lenger. Når vi har kjempet lenge nok, kaller sjelen fram sårbarhetens sanne øyeblikk. 
Sårbarhet krever mot
Hva lærte du og jeg om sårbarhet i barndom og oppvekst? Kunne mor og far være sårbare, på ordentlig? Fikk du lov til å vise følsomhet og sårbarhet? Fantes det et språk for dette, eller var budskapet ”å ikke kjenne”, som Alice Miller skrev om? Skam og sårbarhet henger sammen og danser en skremmende pardans. Det krever mot å la sårbarhetens lys komme fram, for det er i det lyset vi blir virkelige.
På strålebenken
Noe løsnet i meg da jeg lå fastspent på strålebenken. Det var som om jeg ikke hadde noe annet valg enn å overgi meg til min sårbarhet, min dødelighet. Gradvis slappet kroppen mer og mer av. Jeg ble lettere og klarere. Etterpå kjente jeg kontakt med livspulsen. Jeg var tilbake i livets flyt.
Forberedelse til cellegift
I skrivende stund sitter jeg på infusjonsavdelingen. Først er det saltvannsskylling for å forberede nyrene på cellegiften (Cisplatin 70mg). Omsorgsfulle sykepleiere gjør det tryggest mulig for oss som skal få giften i oss. Jeg kan ikke si at jeg ser fram til dette. Cellegift er den delen av kreftbehandlingen som slår ut hele systemet og som har store bivirkninger. Det er til stor hjelp for meg at mine gode venner, Lars og Kari, har fortalt om vellykkede behandlinger. Jeg jobber derfor med å ta imot cellegiften som en hjelp, og omfavne den og situasjonen med kjærlighet. En hjelp til livet.
Fylt av takknemlighet
Fortsatt sårbart, men en levende sårbarhet og åpenhet. Det ligger en hemmelighet i dypet av sårbarhetens indre, kjærligheten til deg selv og andre. Sjelen kaller hele tiden på oss og vil lede oss til denne hemmeligheten. Sjelen vil fortelle deg at du er storslått som den du er! Visste du det? Jeg fylles av en takknemmelighet for alle dere kjære og vakre blomster rund meg!
 
 

4 kommentarer:

  1. Først; tusen takk for invitasjonen til å få lov til å være med på "reisen"!
    Fantastisk av deg å greie å omfavne det som skjer med kjærlighet! - og så riktig i forhold til å la kroppen bruke energien til å hele.
    Godt du har Britt sammen med deg!
    Jeg drar til Gotland torsdag for 4 uker, hvor jeg får oppleve fellesskapets helende kraft.
    Har deg med i mine tanker.
    Varm klem og masse gode ønsker fra Kirsti.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takknemlig takk Kjersti!
      God tur til Gotland
      H

      Slett
  2. Kjære Helge. Jeg tenker masse på deg. Kreftbehandling er rå greier, og jeg får assosiasjoner til bibelens ord om "ondt skal ondt fordrive". Jeg ber om at den tøffe behandlingen skal knuse hvert miligram av kreftceller i kroppen din og etterlate den fin og frisk og glad. Varm hilsen fra Anne Karin.

    SvarSlett
  3. tusen, tusen takk kjære venner!
    H

    SvarSlett