søndag 30. juni 2013

På'n igjen

Hvordan møte den nye situasjon? Jeg, Britt og jeg, barna, familie, venner og kjente? Hvordan forholde seg til hjelpesystemet?

Ventetid  
Jeg fikk time hos legen 9. april. Han undersøkte meg og konstaterte at det var en kul på venstre side av halsen. Legen forsøkte å berolige meg. ”Det kan komme av en infeksjon. Du hverken røyker eller drikker, så jeg tror ikke det er noe farlig.” Jeg var ikke beroliget og ba om henvisning til ØNH spesialist og henvisning til ultralyd av lymfeknuten. Vanligvis er det opp til tre måneders ventetid for å komme til hos en spesialist. Alt for lang tid når man står med hjertet i halsen og lurer på om det er kreft! Heldigvis kom jeg inn hos en spesialist jeg kjente, fordi han fikk en avlysning uken etter. Ut fra undersøkelsene han foretok, kunne han ikke si mer enn fastlegen: ”Det er lite sannsynlig at det er noe vemmelig. Du hverken røyker eller drikker, men jeg sender deg videre til Drammen sykehus for  biopsi og ultralyd. Jeg kjente at det hastet og tok en ultralyd på Volvat, som konkluderte med at det var noe suspekt og de henviste til biopsi og CT. Ventetid, ventetid. Det kjennes lenge å vente når tiden fra første legebesøk til du kommer til på sykehus er nesten en måned.
Diagnose: Kreft  
Jeg møtte opp på Drammen sykehus 7. mai. Hyggelige og vennlige mennesker på ØNH tok ultralyd og biopsi. Hurtigtesting av prøven viste sannsynlig kreft. Onsdag 8. mai fikk jeg kamera gjennom nesen og ny biopsi av polypp ved halsroten: Kreft. “Vi sender deg videre til Rikshospitalet ØNH. De vil sikkert gjøre sine egner biopsier under narkose. Du skal sannsynligvis opereres, ha stråling og kjemo, hvis ikke vil du dø”, var beskjeden fra reservelegen, en ellers hyggelig fyr.


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar