Døden

Jeg har alltid vært opptatt av døden. Hele livet så lenge jeg kan huske. Jeg kan også huske at jeg var nokså alene og overlatt meg selv og mine egne fantasier, min egen frykt. Foreldrene mine snakket ikke så mye med meg om slike ting. Forhåpentligvis er det noe bedre i dag. Foreldre dør. Det gjør også familiemedlemmer, slekt, venner og skolekamerater. Som terapeut har jeg fulgt flere på nært hold helt til terskelen. Døden har vært både skremmende og fascinerende. Det mørke, det ukjente, det uforståelige, de dype eksistensielle møter, de mellommenneskelige og spirituelle møter. Livet og døden, to sider av samme sak. Livet som alltid speiles i døden. Livet etter døden? Min interesse for buddhisme og den buddhistiske tilnærming til døden som mulighet for transformasjon.

Nær-døden-opplevelser
Interessen for døden og dødsprosessen har ført meg inn i feltet av nær-døden-opplevelser og de fascinerende beskrivelser av folk som har opplevd dette. Anita Moorjanis beskrivelse av sin lymfekreft, sykdomsprosess til siste stadium og hennes nær-døden-opplevelse er en nærgående beskrivelse av prosessen inn i dødens grenseland - og tilbake. (Dying to be me, på norsk Døden ga meg livet) Livet og døden.

De store spørsmål
Er det en begynnelse og en slutt? Opphører alt med døden?  Ja, finnes døden? Eller eksisterer livet og døden samtidig som parallelle fenomener innenfor den guddommelige matrix, der hvor alt henger sammen, der hvor alt skjer samtidig? Er vi medskapere av vår egen skapelse, livet og døden? Vår egen helse og helbredelsesprosess? Foreningen av dyp visdom fra spirituelle tradisjoner og moderne kvanteteori åpner for en ny forståelse, som strekker langt ut over vår vante forståelse og konvensjonell religiøs forståelse.