tirsdag 3. desember 2013

Ventetid

Det er fortsatt ventetid. Ventetid for å få resultatet av vevsprøvene som ble tatt under narkose 14. november. Beskjeden fra overlegen på Rikshospitalet var at jeg ville få svar om 10 - 12 dager. Den 13. dagen ringte jeg. Overlegen er en vennlig mann, men dessverre hadde han ikke fått resultatene. Han ville etterlyse dem hvis de ikke var kommet innen utgangen av uken, og skulle ringe meg så snart han fikk dem. I dag, mandag 2. desember, har jeg fortsatt ikke hørt noe og har bestemt meg for å ringe i morgen. 

Oppmerksomt nærvær
Ventetid er utfordrende. Jeg forsøker å ikke bli stresset eller bekymre meg unødig. I stedet prøver jeg å rette oppmerksomheten på livet her og nå og leve meningsfullt hele tiden. Bekymringer, stress og frykt gir lett ubalanse og spenning mellom tankene som fyller meg i nuet og ønsket om å være i en annen situasjon. En konflikt mellom nuet og fremtiden, ønsket om å komme vekk fra nå-situasjonen til fordel for en fremtidig ønsketilstand. For det meste klarer jeg å unngå å bli fanget i et tankespinn på grunn av frykt for fremtiden. Jeg prøver å være til stedet i nuet og ha fokus her. Det er litt av en øvelse, noen ganger lett, andre ganger vanskeligere. Jeg må hele tiden ha et bevisst fokus og en våken oppmerksomhet for å ikke bli fanget av fryktens stadige tankespinn om fortid og fremtid, og hele tiden komme tilbake til dette øyeblikket. Å vende blikket innover, omfavne øyeblikket med hele min oppmerksomhet, med hele min sjel, skape et tomrom i sinnets tankestrøm, en meditativ tilstand av væren i nuet. 


Venting som sinnstilstand
Ventetid er noe vi alle opplever fra tid til annen: Vente på at bilkøen eller køen foran kassen skal løse seg opp, vente på toget eller bussen, på at arbeidsdagen skal ta slutt, vente på en telefon, en beskjed etc. Eller vi venter på noe større: Vente til neste år, til utdannelsen er avsluttet, vente på å finne den rette, på rikdom etc. Hva er det egentlig vi venter på? Ja, hva er egentlig det å vente? Eckhart Tolle skriver i sin bok “Lev i nuets kraft” om venting som en sinnstilstand. Dette er nokså allment og utbredt og gjør at vi hele tiden setter livet på vent og at vi i tankene befinner oss i en framtid basert på fantasi. På denne måten skaper vi en indre og ubevisst konflikt mellom det nåværende øyeblikk og den fremtidige ønskesituasjonen. Konsekvensen er at vi ikke klarer å være til stede i oss selv, i livet her og nå. Vi mangler kontakt med oss selv og andre. Tolles budskap er at vi må komme oss ut av ventingen hver gang vi opplever at vi har glidd inn i denne sinnstilstanden. Vi må være bevisste og årvåkent oppmerksomme, så vi kan trekke oss vekk fra sinnets tendens til hele tiden å gli inn i venteposisjon og fange oss i sinnets tankefengsel. I stedet må vi prøve å være våkent nærværende med hele oss, med hele vår væren. Først da kan vi kjenne den følte opplevelsen av livspulsen som slår og banker, kjenne at vi lever, kjenne livskilden.
 

Lytt til sjelen 
Med de uavklarte resultatene av vevsprøvene arbeider jeg aktivt og bevisst med å ikke sette livet på vent. Jeg lytter til sjelens lengsel og kjenner meg varm inni meg. Når jeg kan lytte til sjelen kjenner jeg alltid en varm invitasjon til å forbinde meg med meg selv, uansett hva jeg står oppe i. Det er som om sjelen kaller meg hjem til meg selv og vil forbinde meg med kilden. Jeg vet at jeg er velkommen her. Å vende blikket innover, lytte til og nære sjelen gjør at jeg ikke blir fanget av det som skjer på utsiden. Jeg kan la sjelen åpne seg og gi meg retning. La oss nære sjelen, lytte til sjelens budskap og  språk og ha tillit til at den vil føre oss til kilden.


2 kommentarer:

  1. Hej Helge! Jag tror mig ha mycket medkänsla med dig och tror på det du skriver i ditt inlägg. Även om jag mediterar en del så var jag inte så stark att jag när beskedet närmade sig att jag kunde tömma mig på det viset. Jag har också kommit underfund med under min väntetid att jag inte är så stark i tron (anden brukar jag säga). Så det har skapat mer oro då jag inte trott så mycket. Men de sista två dygnen innan besked kom jag på en för mig fungerande lösning på att bli av med tankarna om besked och framtid. Jag insåg att jag hoppades. det hjälpte mig att till och med uppleva nuet än starkare och positivare intill jag fick själva beskedet, som till råga på allt var positivt. Jag kunde gotta mig i att jag ännu kunde hoppas.OM beskedet hade varit negativt vet jag inte hur jag skulle reagerat men jag har ju försökt förbereda mig för det genom att arbeta med min syn på döden. Hoppas gör jag också för dig Helge! Kram Mats

    SvarSlett
  2. Hei Mats og takk for ditt innlegg! Fint å høre om din prosess og de ulike prosesser du går igjennom og hur du fant et sett å møte situasjonen som fungerte for deg. Og jeg gleder meg virkelig over at du fikk den gode beskjed, så underbart. Jeg er takknemlig for dine forhåpninger for meg. Jeg har ennå ikke hørt noe fra sykehuset, har forsøkt å ringe flere ganger daglig uten å komme frem. Jeg vil gjerne ha en beskjed, positiv eller negativ. Sender mine omfavnelser til deg og Maria med den gode nyheten du har fått!
    Kram Helge

    SvarSlett