Stille glede

I dag er julaftens dag. Det har vært spesielle dager etter jeg fikk den gode nyheten om at behandlingen har lyktes så langt. Jeg går fortsatt rundt med en følelse av takknemlighet og glede. Det er ikke en ekstatisk glede, men en stille glede, gleden inni, en kontemplativ glede som stille og nennsom vibrerer sine toner fra en dypere kilde. 

En lang reise
Jeg har vært på en lang, lang reise hvor jeg ved flere anledninger har vært konfrontert med eksistensens liv-død-spørsmål. Flere ganger har jeg blitt minnet om hvor skjørt og sårbart livet er. Jeg har kjent på disse eksistensielle utfordringene alene og forsøkt å skape et stille, kontemplativt rom hvor jeg kunne møte og omfavne alle følelsene og opplevelsene som presset på. Jeg har også vært så heldig å ha Britt ved min side i alle disse utfordrende stundene, dag og natt. Det har vært smerte og tårer, glede og latter, en nådegave av følelsesmessig intimitet, av den nærhet bare sjelepartnere og sjelevenner kjenner til.  Å være reisefølge på en slik sykdoms- og behandlingsreise er utfordrende. Reisen har hatt mange stoppesteder der vi sammen, eller hver for oss har hatt behov for å stoppe opp, kjenne etter og gi rom for følelser og tanker som dukket opp, tanker og følelser som ble til fordypning i oss selv eller vår relasjon. 

Gi plass til sjelen og spiritualiteten  
Det har vært en reise hvor sjelen har fått mer og mer plass og hvor vi har kunnet nære og ta vare på sjelen sammen og enkeltvis, ha tillit til og la sjelen lede oss gjennom.  Å la seg lede av sjelen er en prosess som ligger langt utenfor vår vanlige tankeprosess, utenfor vår vilje og kontroll. Å lytte til sjelen er å lytte innover, noen ganger gjennom smerte og frykt, andre ganger gjennom å stå i det ukjente, det usikre, det som er utenfor vår komfortsone. Bare lytte og ha tillit til at sjelen og universet viser vei. Flere ganger har jeg kjent at tilliten ble satt på prøve. I slike stunder har jeg av og til bedt universet om tegn på tilliten. Hver gang har det skjedd. Noen ganger er det vanskelig å slippe ego-kontrollen og bare ha tillit til at sjelen og universet leder oss videre. Både i terapirommet og mitt eget liv har jeg erfart at det er størst sjanse for et vellykket resultat når vi lytter til - og gir plass for sjelen og spiritualiteten. Hvorfor? Jo, fordi psykologien i seg selv er ufullstendig og ikke integrert med sjelen og det spirituelle, med  kilden og væren. 

Takk til dere alle
Det har vært stort at alle dere fine, fine mennesker har fulgt oss på bloggen, støttet opp, bedt for oss og vært der på den ene eller andre måten. Med den gode nyheten om at jeg var cancerfri, fikk jeg den største julegaven jeg kunne ønske meg! Takk for at dere er med oss på reisen. Vi fortsetter å skrive på bloggen. 

Jeg ønsker dere av hele mitt hjerte en god jul!