Sykdom, stillhet og opplevelse av væren

Etter en tid med smerte i brystet og hjertet roet situasjonen seg igjen. Symptomene var alvorlige nok og avspeilet helt klart at hjertet og kroppen er følsom for de belastningene vi møter. For meg har det vært et utrolig press over lang tid og en reise som ennå ikke er avsluttet.

Venter på hjerteoperasjon
Jeg er fortsatt pasient og skal etter planen hjerteopereres 22. august. Jeg ser faktisk fram til å få det gjort selv om jeg vet at det venter to til tre måneders rehabilitering etterpå. Jeg er naturligvis spent på om de klarer å reparere klaffen, de bardunene som har røket, eller om jeg må ha en ny, kunstig klaff. Jeg foretrekker reparasjon hvis det er mulig, for da slipper jeg å bruke blodfortynnende medisin resten av livet. Vel, jeg går i hvert fall hjerteoperasjonen i møte med godt mot!



Ros til helsevesenet!
Jeg har tidligere skrevet om kritiske møter med sykehussystemet og medisinsk tenkning. Nå vil jeg  imidlertid fortelle om en veldig god og trygg opplevelse. Jeg skulle opprinnelig til kontroll for halsen 13. mai. Når du blir strålet i halsområdet kan du lett få en rekke symptomer i etterkant i form av smerter, svie, stramming etc. Det er lett å bli urolig og redd og tolke disse symptomene i negativ retning. Jeg ble så urolig at jeg ringte overlegen på Rikshospitalet (ØNH) og fikk fremskyndet avtalt kontroll 13. mai og kom til allerede neste dag, det vil si 29. april. Hvilken servise! Jeg ble grundig undersøkt, både manuelt og med ultralyd og overlegen konkluderte med at han ikke fant noe suspekt, at alt så fint ut. Wow, hvilken lettelse. Han forsto veldig godt min nervøsitet, spesielt med tanke på min lange og belastende sykehistorie. Selvsagt fikk han både takk og klem! Slikt kan det norske helsevesenet også være! Og takk for det. 

Stillhetsretrett
Fredag 3. mai dro Britt på en ti dages stillhetsretrett sammen med en venninne. Ja, ti dager i stillhet uten å snakke, uten å lese, uten nyheter, uten PC etc. Selv har jeg vært på flere meditasjonsretretter i stillhet over tid. Det har vært skjellsettende opplevelser og erfaringer. Gjennom stillhet over tid går du gjennom faser med uro, rastløshet, angst og usikkerhet, tanker og fantasier om både de ene og annet, og også mange kroppslige opplevelser. Noen ganger synes det å være helt på kanten av hva du holder ut og tåler. De retrettene jeg har vært på i zen-buddhistisk regi har som regel vært ledet av en zen-mester eller en munk, og det har vært mulig å få korte konsultasjoner og veiledning underveis. Det har gjort det mulig å fortsette å være i stillheten og lytte til det som skjer inni deg. Min erfaring er at ved å være i stillheten har jeg fått kontakt med et indre plan og en fornemmelse av meg selv på et dypt eksistensielt plan, et værens-plan, en fornemmelse av meg selv som forbundet med kilden, hinsides alle tanker og ord. Å vekke stillhetens dimensjon inni seg selv skjer ved å lytte til stilheten, ved hele tiden å komme tilbake til stillheten når ytre eller indre støy har brutt forbindelsen. Å lytte til stillheten er veien til å skape en bevisst ro og en årvåken oppmerksomhet, noe som gradvis kan vokse ut av stillheten. 

Opplevelse av væren
Stillhet, slik jeg opplever det, er en mangelvare i vårt samfunn. Vi lever i en veldig støyende og urolig kultur hvor det er lett å fortape seg i verden og miste seg selv, glemme sjelen og forbundetheten med kilden og det å være forankret i væren. Min erfaring, både personlig og som psykolog, er at når vi fortaper oss i den ytre verden ligger veien åpen for angst, usikkerhet og depresjon. Gjennom stillheten ligger muligheten for å få en genuin opplevelse av væren, eller som Eckhart Tolle formulerer det: En opplevelse av “Jeg er liv. Jeg er de rom hvor alle ting finner sted. Jeg er bevissthet. Jeg er nuet. Jeg er.” Når stillheten har forankret oss i væren og sjelen er forbundet med kilden, er vi der hvor livet er, der hvor livspulsen slår.