Psykiske lidelser øker
Andrew Weil, en av verdens ledende forkjempere for integrativ medisin, stilte et utfordrende spørsmål på en psykoterapikonferanse for en tid tilbake: "Why, when we have more mental health professionals offerering more mental healthcare services than ever in history, is the state of mental health by all accounts worse than it has ever been?” Ja, hvorfor er det slik? Jeg har ikke svaret, men Weils stiller et grunnleggende spørsmål, ikke bare om psykiske helseprofesjoner i vestlige samfunn, men også om den rasjonelle, materialistiske samfunnsorden som har utviklet seg. Vitenskapssynet, de ulike helseprofesjonene og samfunnsordenen gjenspeiler hverandre. Felles er en endimensjonal mekanisk, rasjonell og funksjonalistisk tenkning om alt som ikke inngår i samfunnsmessig “fornuft”.
Mangler kontakt med sjelen
Sjelen, det spirituelle og mystikken blir fortrengt, fraspaltet. Resultatet er skremmende: Aldri har det vært flere mentalt syke mennesker. Aldri har naturen blitt mere eksploatert og gapet mellom fattige og rike bare øker. Konkurranse og fiendtlighet er normen. Overlevelse og sensuell nytelse har blitt meningen med livet. Å bygge sterke egoer uten kontakt med sjelen, gjør at livet ikke har forbindelse med noe større en det enkelte selv. Livet kan ikke forenes med universets store Selv, det guddommelige Selv.
Lapper sammen tapet
For meg er det innlysende at det er en sammenheng mellom det store sjelstapet og tapet av kontakten med det store Selv på den ene siden, og trivialiseringen og tapet av mening med livet på den andre siden. Om livet trivialiseres og blir meningsløst, følger uunngåelig en meningsløs død. Er det rart vi blir syke og lider? Er det rart vi frykter livet og døden? Er det rart det er krig i verden og i våre relasjoner? All forandring starter med oss selv og våre nære relasjoner. Det gjør også vår spirituelle reise og heling. De mentale helseprofesjonene kan prøve å demme opp for den samfunnsmessige utviklingen og lappe sammen og kompensere for tapet av den åndelige bevisthetsdimensjonen.
Transpersonlig psykologi
Å tømme livet for sjel og åndelighet, å avvise en høyere orden - et høyere Selv, er i seg selv nokså patologisk. Med den humanistiske og transpersonlige psykologien begynte det å vokse fram motbevegelser i 1960- og 70-årene. Spesielt den transpersonlige psykologien reflekterer betydningen av Buddhismen da den ble introdusert i Vesten. I følge Ken Wilber har historikere beskrevet dette som et av de største vendepunktene i sivilisasjonen. Innflytelsen fra Buddhismen fikk stor betydning for utviklingen av den transpersonlige psykologi og for utviklingen av en egen genuin kontemplativ spiritualitet i Vesten, ikke begrenset av tradisjonelle religiøse forestillinger. Transpersonlige psykologi ses ikke bare som en utvidelse, men også en overskridelse av psykologiens vanlige domene fordi den omfatter spirituelle opplevelser og ser livet og meningen med livet i en spirituell kontekst. Sjelen er dermed tilbake på arenaen, som uttrykk for livspulsen, en guide som kan lede oss til heling og helhet når vi oppmerksomt nærer den.
Sjelen, det spirituelle og mystikken blir fortrengt, fraspaltet. Resultatet er skremmende: Aldri har det vært flere mentalt syke mennesker. Aldri har naturen blitt mere eksploatert og gapet mellom fattige og rike bare øker. Konkurranse og fiendtlighet er normen. Overlevelse og sensuell nytelse har blitt meningen med livet. Å bygge sterke egoer uten kontakt med sjelen, gjør at livet ikke har forbindelse med noe større en det enkelte selv. Livet kan ikke forenes med universets store Selv, det guddommelige Selv.
Lapper sammen tapet
For meg er det innlysende at det er en sammenheng mellom det store sjelstapet og tapet av kontakten med det store Selv på den ene siden, og trivialiseringen og tapet av mening med livet på den andre siden. Om livet trivialiseres og blir meningsløst, følger uunngåelig en meningsløs død. Er det rart vi blir syke og lider? Er det rart vi frykter livet og døden? Er det rart det er krig i verden og i våre relasjoner? All forandring starter med oss selv og våre nære relasjoner. Det gjør også vår spirituelle reise og heling. De mentale helseprofesjonene kan prøve å demme opp for den samfunnsmessige utviklingen og lappe sammen og kompensere for tapet av den åndelige bevisthetsdimensjonen.
Transpersonlig psykologi
Å tømme livet for sjel og åndelighet, å avvise en høyere orden - et høyere Selv, er i seg selv nokså patologisk. Med den humanistiske og transpersonlige psykologien begynte det å vokse fram motbevegelser i 1960- og 70-årene. Spesielt den transpersonlige psykologien reflekterer betydningen av Buddhismen da den ble introdusert i Vesten. I følge Ken Wilber har historikere beskrevet dette som et av de største vendepunktene i sivilisasjonen. Innflytelsen fra Buddhismen fikk stor betydning for utviklingen av den transpersonlige psykologi og for utviklingen av en egen genuin kontemplativ spiritualitet i Vesten, ikke begrenset av tradisjonelle religiøse forestillinger. Transpersonlige psykologi ses ikke bare som en utvidelse, men også en overskridelse av psykologiens vanlige domene fordi den omfatter spirituelle opplevelser og ser livet og meningen med livet i en spirituell kontekst. Sjelen er dermed tilbake på arenaen, som uttrykk for livspulsen, en guide som kan lede oss til heling og helhet når vi oppmerksomt nærer den.
Og hvordan kunne det kristne vesten miste dette av syne? Takk Helge for at du tar opp temaet.
SvarSlettTakk min sjelsvenn! Hvilket tema du reiser, wow! Det sier kanskje noe om hvor sterke krefter det har vært historisk mellom den samfunnsmessige-kulturelle utvikling og den institusjonelle religion og at det har vært liten plass til en fri og ubundet spiritualitet. At sjelen er fri betyr for meg ikke at den er vill og kaotisk eller på noen måte patologisk. For meg er sjelen det som forbinder og nettopp det som guider oss til kilden, det høyere selv, om vi vil til det Guddommelige.Spiritualitet er den subjektive opplevelse av det hellige. Å utvikle sjelen krever også et bevisst arbeide med det personlige selv for å unngå at vi faller inn i en illusjonens drømmeverden. La oss utvikle en sann spiritualitet som rommer alle deler av vår menneskelige eksistens og av alle deler av virkeligheten.
SvarSlettAll my blessings fra Helge
Har just under kvällen varit och lyssnat på Eckart Tolle i Stockholm. Som jag uppfattade så var ca 2.400 personer där! Gensvaret hos åhörarna var stort. Det känns otroligt härligt att tillsamman med så många lyssna på ett så rakt andligt budskap på det avspända naturliga sätt som Eckart Tolle förmedlar. Det är uppenbart att det finns en djup själslängtan att vara närvarande tillsammans i mystiken och inför döden och livet, i hela livsvävens alla dimensioner. Tack Helge för att du på så många sätt både i ditt leverne och med dina ord låter den själsliga dimensionen få den plats som den ju oundvikligen har.
SvarSlettHei og takk kjære Bi-Ma og takk for ditt innlegg. Det gleder meg at du har opplevd Eckhart Tolle. Det sies at han er den nest mest innflytelsesrike åndlige person i verden etter Dalai Lama. Britt og jeg var i 2005 på en 3-dagers retrett med ham i Danmark. Det var i kjølvannet av "Det er Nå du lever"-boken som på en nærgående måte viser at "væren" er din sanne natur og at denne essens finnes tilgjengelig dypt inni oss alle. Og igjen: væren kan ikke fattes med tankene, bare oppleves når sinnet er i fullkommen ro, i den våkne, stille oppmerksomhet av "følelse-forståelse. Tilstedeværelse som overgivelse til livsstrømmen, til kildeenergien i det værende, tilstedeværelsens, evige, tidløse dimensjon, der hvor sjelen og livet hjelper deg og samarbeider med deg. Takk kjære sjelevenn! Helge
SvarSlett