torsdag 26. september 2013

Behandlingen har gitt resultater

Mandag morgen var det kontroll med CT skanning på Rikshospitalet. Litt spent. Å gå inn døren på Rikshospitalet kjentes litt trist. Noe i meg ville ikke være pasient, bare være frisk og ubesværet. En protest eller motstand. En del av meg forstår fortsatt ikke helt hvordan dette kunne ramme meg. Jeg har levd rimelig sunt, spist sunn kost supplert med kosttilskudd, utrenskninger, hvetespirer, brokkolispirer, grønne drinker og basisk vann i mange år. Jeg har vært måteholden med alkohol, helst et glass rødvin, tatt ulike helsebringende behandlinger, sørget for mosjon etc. I tillegg har jeg brukt hundretusener på egenterapi og likevel... Hva var det Per Fugelli sa? Sykdom er demokratisk, den treffer potensielt alle. 

Frykt for døden
Til tross for at jeg har forsøkt å leve sunt er det som om en skygge har vært med meg gjennom hele livet: Døden og frykten for døden i alle dens fremtredelsesformer, sykdom… Jeg opplever at jeg fortsatt har en vei å gå når det gjelder frykten og dens rolle i livet mitt. 


Undersøkelser og ventetid
Tirsdag var jeg til nok en undersøkelse på Rikshospitalet, en scoop-undersøkelse med kamera gjennom nesen og fram til tumorområdet ved tungeroten. Jeg valgte å gjøre dette uten bedøvelse fordi det gir meg ubehag. Det gikk fint. Så var det ventetid igjen, ventetid for samtale med overlegen om undersøkelsene. Jeg ventet i to timer. Det er vanskelig å forstå hvordan sykehuset er organisert. Status for behandlingen så langt er at stråleterapi og cellegift har hatt effekt. Det var positive forandringer, men overlegen rettet oppmerksomheten mot et sted rundt hodetumoren på venstre side av tungeroten. Her kunne være en rest, eller arrvev som følge av strålebehandlingen. Det var vanskelig å bedømme ut fra CT bildene og etter så kort tid. Strålebehandlingen virker fortsatt og det kan også være en del av bildet. Avtalen ble ny PET skanning om seks uker for å fastslå nøyaktig status. Seks uker, med mindre symptomene forverres i mellomtiden. Hvis det fortsatt er kreft igjen, vil legen innstille meg til operasjon. 


Varm av takknemlighet
Britt var med meg hele tiden og hjalp meg å stille utdypende spørsmål. Vi er fortsatt på reise sammen og jeg blir varm av takknemlighet for at hun er mitt reisefølge på denne vanskelige reisen.


2 kommentarer:

  1. Glæder mig på dine vegne :-)
    Mogens

    SvarSlett
  2. takk min gamle venn for at du er der!

    SvarSlett