mandag 15. september 2014

Hypertermisk behandling i Kassel

Den siste tiden har jeg hatt fokus på hjertet og hjertetreningen, men kreften spøker fortsatt i det fjerne.

Opptrening, stillhet og nærvær
Etter hjerteoperasjonen har jeg gått lange turer, og bl.a. fulgt Britt et godt stykke på vei til jobben. Vi går alltid gjennom skogen og lar oss omslutte av skogens stillhet og ro. Vi lytter til naturens mange lyder, hører når det suser i trærne eller regner, og lytter til fuglesangen. Ved å lytte til rommene mellom de ulike lydene, toner det fram en stillhet som er hinsides tanker og begreper, et rom av nærværende oppmerksomhet, hvor vi kan møte hverandre uten barrierer, et forenet bevissthetsfelt. Når vi kommer frem til Drengsrudvannet stopper vi opp og har vår lille, stille meditasjon med en bønn. Det oppleves som en gave å kunne være i denne kontakten og kjenne skaperverkets storhet gjennom stillheten. Nærværet fyller oss med en indre ro og fred, av en kjærlighetsfylt væren som ikke behøver ord eller tanker, men i stedet lar sin vibrerende livspuls gjøre øyeblikket til evighet. Jeg tenker ofte på hvor støyende samfunn vi lever i, hvor støyende våre tankers evige runddans er og hvordan dette hindrer et tilstedeværende nærvær i oss selv og våre relasjoner. Hvordan kan vi lytte til oss selv og hverandre hvis vi ikke kan stoppe opp og la stillheten tre frem? Det er bare i stillheten vi kan lytte til universets pulserende vibrasjoner, de vibrasjoner som er et rungende «ja» til livet og kjærligheten. 

Økte PSA-verdier
De siste ukene har vært hektiske og utfordrende. Tirsdag 19. august var jeg hos fastlegen for å kontrollere min PSA. Jeg går jevnlig kontroll og har vært bekymret for en stigning, som kan indikere fornyet aktivitet av kreft i prostatasengen. Dette selv om alle mine tre PET skanninger i Norge, en spesial PET skanning i München og MR skanning i juni ikke viste tegn til fornyet aktivitet. På Radiumhospitalet står onkologene klare til å stråle prostasengen, for sikkerhets skyld. Jeg har snakket med fastlege flere ganger om hvor viktig det er å være oppmerksom på PSA målingene. Da jeg ikke hadde hørt fra ham fredagen, ringte jeg. Sekretæren fortalte at min PSA hadde steget til 0,98, altså en foruroligende aktivitet. Tirsdag 26. august hadde jeg time hos fastlegen igjen og spurte hvorfor han ikke hadde ringt meg angående PSA testen. Det fikk jeg ikke noe godt svar på. Jeg ble forbannet og sa at jeg var i situasjon hvor jeg kjempet for mitt liv og bl.a. var avhengig av at han var våken og fulgte med. 


Hypertermisk behandling i Tyskland
Jeg ble veldig urolig og skrev straks en mail til sjefslegen på St. Georg Klinikken i Bad Aibling for å få hans vurdering av hvordan jeg skulle forholde meg. Dessverre og av ukjent årsak har jeg ennå ikke fått svar fra ham. Det er svært skuffende siden det var han som rekvirerte PSMA PET skanningen i München og som beroliget meg med at jeg måtte stole på testresultatene: Ingen kreft.


Jeg kontaktet også sjefslegen på en annen klinikk i Tyskland, Arcadia klinikken i Bad Emstal, sør for Kassel. Her tilbyr de også hypertermisk behandling. Jeg fikk kontakt med ham igjen tirsdag morgen,  forklarte ham situasjonen og ble bedt om å komme så fort som mulig. Det var tid for raske beslutninger og Britt gikk straks inn på nettet og fant flybilletter til Frankfurt. Klokken 18.00 var jeg framme og i løpet av ytterligere to timer var jeg på klinikken. Fra onsdag morgen til lørdag 6. september fulgte et omfattende og intensivt behandlingsprogram. Dette omfattet daglige hypertermiske behandlinger, både lokalt og helkroppslig, hvor kroppen blir varmet opp til ca. 40 grader over 2 - 2,5 timer. Behandlingen inneholdt også flere andre ting, som jeg skal skrive om senere.

Det å bestemme seg for oppholdet i Tyskland – og ikke minst den raske avreisen med mye bagasje -var litt av en beslutning for en hjertepasient!  


2 kommentarer:

  1. Kjære Helge :-)
    Jeg følger deg , vit at jeg leser hvert eneste ord du skriver.
    Du er et resurssterkt menneske , men kjære alt har en grense. Hva du må stå i , det er jo nesten ikke til å bære. Bare det og lese dette er overveldende. Fastleger de sover ; sover fast i en stilling som lege.
    Tenker på deg
    Feiring klinikken har jeg hørt så mye bra om.
    Vær i livet . Ta i mot . Syng ut din forbannelse når du er forsømt/ "glemt".

    Følger deg og sender deg varme tanker og følelser der du er nå.

    Klemmer fra Marit (Lysaker)

    SvarSlett
  2. Kjæreste Marit! Ble så glad over dine ord som fylte mitt hjerte med varme og takknemlighet. Ja, det er mye vi må møte i livet også livet som pasient og når de som egentlig skal hjelpe ikke riktig kjennes som nærværende kan det bli tøft. Da er det godt å kjenne i hjertet vissheten om at andre følge med. Jeg er så takknemlig for at du følger bloggen og er med på reisen. Du er i mitt hjerte!
    Her på Feiring går det godt og jeg kjenner nesten fremskritt hver dag i kroppen med all den trening jeg får.

    SvarSlett