lørdag 19. oktober 2013

Energi og livskraft

Onsdag fikk jeg lymfedrenasje hos vår gode venn Eva. Hun og mannen Odd har fulgt oss hele tiden. For noen uker siden ringte Eva og tilbød seg å komme til Asker for å gi meg en lymfedrenasje. Det var som å bli bønnhørt, akkurat det jeg trengte. De kom og slo opp behandlingsbenken, og jeg fikk den beste lymfedrenasje jeg noen gang har fått. Med sin følsomme touch gikk Eva gjennom hele lymfesystemet steg for steg. Hvilken touch! Det kjentes som om kroppen bare lengtet etter å bli berørt og renset ut. Langsomt og gradvis begynte det å strømme gjennom meg og jeg ble fylt av en letthet og kontemplativ ro. I dagene etterpå kjente jeg at energien fortsatte å strømme, i lysken hvor jeg tidligere er operert og i leggene, som i lengre tid har vært kalde som om det er har vært for liten gjennomstrømning. Fantastisk! Tusen takk Eva, du har virkelig en terapeutisk touch, som får energien til å flyte. Vi takker også for posene med multer dere hadde med til Britt. Multer er noe Britt elsker. 

Gir meg over og blir holdt  
Onsdagens lymfedrenasje var gjentakelse av en god opplevelse. Og jeg øver meg fortsatt på å ta imot, gi meg over til situasjonen og la meg bli holdt av Evas trygge, innfølende varme og proffe autoritet. Å gi meg over til og bli holdt gjør at jeg kan være sentrert i meg selv, kjenne innenfra hva behandlingen setter i gang i kroppen og ha oppmerksomheten rettet mot meg selv. 


Oppmerksom sentrering
Oppmerksom sentrering handler om å lytte til - og kjenne at det også finnes en virkelighet og en sannhet dypt der inne i oss selv, ikke bare i den ytre verden. Orientering mot det ytre synes bare å lede til mer og mer fremmedgjøring. Når vi tror at svarene finnes der ute, fjerner vi oss fra oss selv. Vi lever i en kultur som sier at sannheten og svarene finnes utenfor oss selv. Det er snarere motsatt. Alt som skjer på det ytre plan “skjer for å sette i gang noe inni oss, for å utvikle og føre oss tilbake til den vi virkelig er”, skriver Anita Moorjani. 


Lytt til din egen livspuls!
I vår kultur har vi sluttet å lytte til vår egen livspuls til fordel for det som skjer i den ytre verden. Vi er opptatt av å gjøre framfor å være, bli noe framfor å være oss selv. Vi har fjernet oss fra egen essens, fjernet oss fra kilden, fra kjærligheten, fra det å være kjærlighet og ikke minst i forhold til oss selv. Og som Anita Moorjani så riktig skriver; å elske seg selv er ikke egoistisk, “selviskhet kommer av mangel på kjærlighet til en selv”. De færreste av oss har imidlertid lært dette. Har du lært å verdsette din egen storslåtthet og livskraft? Har du lært noe om hvordan du og universet er forbundet, at alt henger sammen og at hele universet finnes inni oss, at vi og universet er en enhet? Når sjelen stenges inne mister vi den kraften som binder oss sammen med den sanne kraften, med livskilden, med…


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar