onsdag 28. august 2013

Formen er oppadgående


Jeg har vært borte fra skrivingen noen dager for smertene har tatt mye oppmerksomhet. Uken fortsatte med kniver i halsen. Vi bestemte oss likevel for å dra på hytta i Bohuslän. Etter å ha vært hjemme i flere uker kjentes det godt å skifte miljø. 

Stillhet 
På Lyr møter vi alltid en overdøvende stillhet, spesielt utenfor høysesongen når øya er mindre befolket. Ingen støy, ingen trafikk, bare naturens lyder. Fornemmelsen av stillheten er overveldende. Du hører stillheten, du kan ta og føle på den. Går du med og ikke imot den, hilser den deg velkommen og lar deg omfavnes av dens kjærtegn. Den gjør noe med deg. Det er som å komme inn i en annen bevissthetsdimensjon, en kontemplativ tilstand som gir deg en indre fornemmelse av deg selv. I dette stille rommet inviteres jeg til å lytte til stilheten i meg selv, til Britt og det oppstår et nærvær og en tilstedeværelse, en værenstilstand. Ord blir overflødige, ja forstyrrende og ut av bevisstheten strømmer kreativitet, visdom og kjærlighet. Sjelen slipper fri og får sin naturlige plass. 

Besvimelser
Jeg var naturligvis preget av smertene i halsen. Faktisk besvimte jeg to ganger i løpet av fredagen. Første gang var da jeg sto opp av sengen. Jeg fikk satt meg ned og var borte noen sekunder. Den andre gangen var da vår gode venn Annika kom på besøk og jeg reiste meg for å gi henne en velkomstklem. Det svartnet og jeg ble borte. Heldigvis holdt hun meg fast så jeg ikke falt om på gulvet. Det var naturligvis skremmende for oss alle. Jeg hadde en fornemmelse av at årsaken var for lite drikke. 


To liter vann om dagen
Jeg kontaktet min lege i Norge. Etter en lang telefonsamtale kom vi frem til at besvimelsene sannsynligvis skyldtes blodtrykksfall som følge av for lite veske over lengre tid. Jeg hadde ingen symptomer ellers. Siden har jeg målbevisst presset i meg to liter vann om dagen og det har absolutt hjulpet. I løpet av helgen ble smertene i halsen mindre og det ble også lettere å drikke. Søndag kjente jeg at formen var oppadgående, så vi gikk en 45 minutters tur. Og jeg var fullt på høyde med Britt, ja til og med i stand til å øke tempoet ytterligere. Waw! 


Fast føde igjen
Man vet ikke alltid hva man venter. Mandag ble energimessig en tung dag da hele kroppen kjentes i ulage. Jeg startet friskt med en 45 minutters spasertur gjennom skogen da jeg fulgte Britt et stykke på vei til kontoret. Da jeg kom hjem kjente jeg meg sliten og matt. Mandag var også dagen da jeg forsøkte å få i meg en hel banan og en cola. Det lyktes! Så jeg slo til med en brødskive med ost og til min forundring gled den ned. Om kvelden laget jeg noen kjøttboller, kokte en potet og brokkoli, og jammen gled det også ned! Fast føde for første gang på frem uker! Waw! Litt av en forandring, men en stor lettelse. Jeg ble kanskje litt ivrig og snakket vel mye, noe som gjorde at jeg mistet stemmen utpå dagen. Men herlig var det! Jeg gjentok suksessen både i går og i dag. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar