Hvile i tilhørighetens hus

Det har vært jul og nyttår, med tid for å være alene og sammen med familien. Tid for avslapning, lesing, soving, kontemplasjon og meditasjon. De fleste kjenner sikkert til at det er lett å oppleve stress i forbindelse med julen. For å unngå dette har jeg i mange år praktisert kontemplasjon og meditasjon under høytiden, i tillegg til familiehygge. Tid for egen væren og væren sammen med familien. Å lytte til sjelens kompass er for meg den beste garantien mot å miste meg selv. 

Høytid, alene og sammen
Når det gjelder julefeiring har jeg gode minner fra min barndom. Uansett hvor stresset og slitne foreldrene mine var, gjorde de alltid jul og nyttår til en god familieopplevelse. Dette har jeg med meg i bagasjen. Høytiden har imidlertid stadig blitt mer preget av den trivialisering og kommersialisering som skjer i samfunnet. For meg kan dette true julehøytiden ved at den blir tom for sitt opprinnelige religiøse budskap, tom for indre mening, tom for sjelens hellighet. Det har derfor vært viktig for meg å kontemplere og meditere så jeg har god kontakt med sjelen og kan la sjelens lys gi retning og forbinde det verdslige med det spirituelle. I det kontemplative skapes øyeblikk, rom som forbinder meg med dyp væren, følelsen av å høre til, med trygghet, glede og stille, kjærlighetsfull kontakt med kilden, med væren. 

Tid og rom for seg selv
Å gi rom for sjelen er nødvendig for å gi rom for seg selv. Tid og rom for deg selv, bare for deg og ikke for eller sammen med andre. Et stille rom for deg selv, er ikke det både uheldig og egoistisk? Eller er det nødvendig for virkelig å være i kontakt med seg selv på et dypere plan? Det å skape et stille sted er nødvendig for kjenne kontakten med seg selv, stoppe opp og kjenne etter i en travel hverdag. Å bry seg om og ta vare på seg selv er ikke en luksus, slik det ofte blir fremstilt. Tvert imot ser dette ut til å være en mangelvare i vår kultur og langt fra egoistisk. Det å skape et stille sted for kontemplasjon og ettertenksomhet er faktisk er en kjærlighetshandling for oss selv. Og har vi kjærlighet for oss selv, kan vi også ha genuin kjærlighet for andre.

To be holy is to be home
Når vi kan skape et stille sted, sikrer vi kontakt med sjelen, med kilden. Dette kan skje over alt og til enhver tid og har mest med holdning eller innstilling å gjøre. Å når som helst stoppe opp, kjenne etter, være i kontakt med seg selv, sine følelser og sanser, med sjelen og kilden. Eller som John O’Donohue uttrykker det: 

To be holy is to be home, to be able to rest in the house of belonging that we call the soul.

Hytta, et stille sted
I julehøytiden har vi hatt stille dager med mye kontemplasjon og meditasjon. Vi tilbragte nyttårshelgen på hytta i Bohuslän. Hytta er vårt stille sted, et rom for både å være stille, alene og sammen. Det ble dager med tanker og følelser om den reisen vi har vært ute på.