Tirsdag 21. januar var jeg på Rikshospitalet til hjerteundersøkelse
med ultralyd. Jeg har en mitralklaff insuffisiens og skal enten reparere mitralklaffen, eller
skifte den ut med en kunstig.
Sykehuskø nok en gang?
I den forbindelse var jeg til hjerteundersøkelse i mai og skulle da ha en
såkalt transsøsofagal ekkocardiografi. Det går ut på å undersøke hjertet med et ultralydapparat
nedsenket i svelget/halsen. Dette ble avlyst på grunn av kreften i tungeroten.
Jeg fikk imidlertid en avtale med daværende overlege om at jeg skulle få
hjerteoperasjonen etter kreftbehandling og slippe å komme i ny sykehuskø. Legen som undersøkte meg denne gangen hadde åpenbart ikke lest journalen og var
dårlig orientert. Hun ville innkalle meg til ny rutinesjekk om et halvt år.
Jeg protesterte og viste til tidligere samtaler, der jeg var blitt lovet
hjerteoperasjon umiddelbart etter avsluttet kreftbehandling. Med kreften og
hjertesykdommen hadde jeg havnet i en slags skvis og kreftbehandlingen skulle
avsluttes før hjerteoperasjonen. Når tiden nå var inne, hadde ikke systemet ikke
gjort jobben sin, som om den ene hånden ikke visste hva den andre hadde sagt
eller gjort.
Mangler helhetlig ansvar
Min erfaring er at du skal være våken og følge med som pasient. Du kan ikke overlate
til systemet eller legene å skape en god prosess. Det virker ikke som om noen i
systemet kan ta et helhetlig ansvar og du som pasient må være absolutt på topp
av din egen behandlingsprosess. Det er slitsomt, men jeg avtalte med legen at
hun skulle drøfte saken med legeteamet på nytt. Så får jeg ta utgangspunkt i
det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar