Onsdag fikk jeg lymfedrenasje hos vår gode venn Eva. Hun og mannen Odd har
fulgt oss hele tiden. For noen uker siden ringte Eva og tilbød seg å komme til
Asker for å gi meg en lymfedrenasje. Det var som å bli bønnhørt, akkurat det
jeg trengte. De kom og slo opp behandlingsbenken, og jeg fikk den beste
lymfedrenasje jeg noen gang har fått. Med sin følsomme touch gikk Eva gjennom
hele lymfesystemet steg for steg. Hvilken touch! Det kjentes som om kroppen
bare lengtet etter å bli berørt og renset ut. Langsomt og gradvis begynte det å
strømme gjennom meg og jeg ble fylt av en letthet og kontemplativ ro. I dagene
etterpå kjente jeg at energien fortsatte å strømme, i lysken hvor jeg tidligere
er operert og i leggene, som i lengre tid har vært kalde som om det er har vært
for liten gjennomstrømning. Fantastisk! Tusen takk Eva, du har virkelig en
terapeutisk touch, som får energien til å flyte. Vi takker også for posene med
multer dere hadde med til Britt. Multer er noe Britt elsker.
Gir meg over og blir
holdt
Onsdagens lymfedrenasje var gjentakelse av en god opplevelse. Og jeg øver
meg fortsatt på å ta imot, gi meg over til situasjonen og la meg bli holdt av
Evas trygge, innfølende varme og proffe autoritet. Å gi meg over til og bli
holdt gjør at jeg kan være sentrert i meg selv, kjenne innenfra
hva behandlingen setter i gang i kroppen og ha oppmerksomheten rettet mot meg
selv.
Oppmerksom sentrering
Oppmerksom sentrering handler om å lytte til - og kjenne at det også finnes
en virkelighet og en sannhet dypt der inne i oss selv, ikke bare i den ytre verden.
Orientering mot det ytre synes bare å lede til mer og mer fremmedgjøring. Når
vi tror at svarene finnes der ute, fjerner vi oss fra oss selv. Vi lever i en
kultur som sier at sannheten og svarene finnes utenfor oss selv. Det er snarere
motsatt. Alt som skjer på det ytre plan “skjer for å sette i gang noe inni oss,
for å utvikle og føre oss tilbake til den vi virkelig er”, skriver Anita
Moorjani.
Lytt til din egen
livspuls!
I vår kultur har vi sluttet å lytte til vår egen livspuls til fordel for
det som skjer i den ytre verden. Vi er opptatt
av å gjøre framfor å være, bli noe framfor å være oss selv. Vi har fjernet oss
fra egen essens, fjernet oss fra kilden, fra kjærligheten, fra det å være
kjærlighet og ikke minst i forhold til oss selv. Og som Anita Moorjani så
riktig skriver; å elske seg selv er ikke egoistisk, “selviskhet kommer av
mangel på kjærlighet til en selv”. De færreste av oss har imidlertid lært dette.
Har du lært å verdsette din egen storslåtthet og livskraft? Har du lært noe om
hvordan du og universet er forbundet, at alt henger sammen og at hele universet
finnes inni oss, at vi og universet er en enhet? Når sjelen stenges inne mister
vi den kraften som binder oss sammen med den sanne kraften, med livskilden, med…
Dette var ordene som kom til Anita Moorjani i hennes
nær-døden-opplevelse. Hun erfarte at frykt for døden var det som hindret henne
i å leve. Da hun slapp denne frykten i nær-døden-opplevelsen, var hun ikke lenger
redd for sykdom, alderdom etc.. “Når døden ikke er skremmende, er det ikke mye
igjen å være redd for, for døden betraktes alltid som det aller verste
scenariet”. Vi er igjen tilbake til viktigheten av å lære å dø, før vi skal dø.
Transformasjon
I nær-døden-opplevelsen skjedde det også en transformasjon, hvor hun så seg
selv som del av det kosmiske billedteppet. Vi er alle er del av vevet gjennom
våre følelser, tanker og handlinger og er på denne måten medskapere av verden
og våre liv.
Kjærlighet er vår virkelige essens
Anita Moorjani så at hennes liv i stor
grad hadde vært styrt av ytre krav og forventninger. I løpet av prosessen ble hennes persepsjon endret. Hun så
ikke lenger virkeligheten fra utsiden og innover, men innefra og ut. Hun ble
overveldet av å være kjærlighet og at dette var et uttrykk for å være et sant
og autentisk selv. Anita Moorjani opplevde at hele universet består av
ubetinget kjærlighet og at dette omfatter oss alle. Kjærlighet er vår virkelige
essens og hele universets natur. Fordi vi er kjærlighet er det en utfordring å
ikke anstrenge seg for å bli kjærlig mot andre, all den stund vi er nettopp kjærlighet.
Snarere handler det om å være sann mot seg selv, mot sin egen natur og nære
sjelen. Først da kan livskraften strømme fra kilden, kjærlighetens
guddommelige kilde. Anita Moorjani mener denne erkjennelsen var årsaken til at
hun ble helbredet.
Hør Anita Moorjani i Oslo
Anita Moorjani understreker at man ikke behøver å bli syk eller “dø” for å bli
helbredet. Derfor reiser hun verden rundt for å fortelle om sine transformative
opplevelser. I helgen kommer hun til Oslo for å delta på en konferanse om nær-døden-opplevelser.
