Tunge tider

Det ble bokstavelig talt gradvis tyngre uken før påske og i påsken. Jeg kjente en smerte i brystet som ble sittende og verke. Pusten ble stadig tyngre og det kjentes som om jeg skulle dra den inn. 

Tungrodd system
Hjerteundersøkelsen på Rikshospitalet sist gikk jo fint, og jeg fikk beskjed om operasjon 28. august. Jeg ble imidlertid dårligere i løpet av påsken og fikk time hos fastlegen tirsdag formiddag. Han anbefalte meg å ringe Riksen i henhold til den avtalen jeg hadde med dem om å ta kontakt hvis jeg ble dårligere. Jeg fikk kontakt med den legen jeg hadde snakket med og forklarte henne situasjonen. Hun hørte på meg, men dessverre. Jeg måtte henvende meg til min fastlege, som måtte henvise meg til lokalsykehuset som så evt. kunne henvise meg til dem. Jeg ble helt forvirret og viste til at hun selv hadde bedt meg ta kontakt hvis situasjonen ble verre. Hun fastholdt at det var slik prosedyren var og at hun ikke kunne gjøre noe med det. Jeg sa at dette ble veldig utrygt for meg, at jeg jo var pasient hos dem og at det hele ble meget forvirrende i forhold til den avtalen vi hadde. Hun fastholdt prosedyren. Jeg sa at dette ikke var til beste for pasienten og at det var en tung organisasjon å forholde seg til. Hun var enig men holdt på sitt.

Medisinering
Jeg kjente meg veldig utrygg og redd og tok kontakt med fastlegen. Han mente jeg burde ta noe beroligende en kort tid, på bakgrunn av de belastninger jeg har hatt i mer enn to og et halvt år. Jeg kjente at jeg var så urolig og rastløs i kroppen at det var vanskelig å roe seg ned på egenhånd, selv med meditasjon. Derfor gikk jeg med på medisinering for en kortere periode. Det var faktisk en god ide og faktum er at det har tatt den verste spenningen, så jeg er stadig i live!