onsdag 9. april 2014

Still alive

la, jeg er fortsatt i live selv om det går lenger tid mellom blogginnleggene. Tirsdag 11. mars var jeg til ny kontroll av halsen. En grundig undersøkelse av overlegen på Rikshospitalet. Undersøkelsen var manuell og med instrumenter ned i halsen. Overlegen var meget godt fornøyd med resultatet, og han delte sin glede med meg. Ny kontroll i mai. 

PET skanning
Jeg nevnte ny PET skanning for ham og så at han ble litt brydd. Den norske policyen er meget restriktiv når det gjelder PET skanning. I Danmark er dette mye mer brukt, og det samme i Sverige. PET skanning er jo den mest effektive metoden for å avdekke kreft i kroppen. Uten PET hadde de ikke oppdaget at jeg hadde cancer på begge sider av tungeroten. Skremmende. Jeg gjorde overlegen oppmerksom på at det var han som hadde foreslått ny PET i mai, altså den tredje. Han virket noe forundret. Jeg sa at han selv hadde skrevet det i journalen. Han slo opp og konstaterte at det var riktig. Da ble han mer imøtekommende og foreslo at jeg tok skanningen i juni. Jeg var meget glad og fornøyd, vel vitende at jeg var så heldig å komme gjennom nøkkelhullet til en tredje PET skanning!



Økte PSA-tall

Jeg har vært ganske urolig og rastløs en tid. Ble litt ble slått ut av at PSA tallene hadde steget. Det var nesten ikke til å holde ut. Vanskelig å holde motet oppe, vanskelig å holde sentrering og fokusering, vanskelig bare å omfavne den nye situasjonen. Min urolog Ken Purvis ble også urolig over PSA tallene og vi bestemte at han skulle sende informasjon til Radiumhospitalet. Det er vanskelig å si hva som er grunnen til at PSA har steget. En mulighet er at det er rester av kreftceller i sårkanter, små lymfeknuter etc. Jeg ringte også selv til overlegen på Radiumhospitalet, som sa at det ikke er uvanlig med stigning. Han sa han ville innkalle meg, og tidspunktet ble 2. juli. 


Oncotermisk behandling
I mellomtiden har jeg vært i kontakt med et tysk sykehus for å høre om oncotermisk behandling. Behandlingen er helt uten bivirkninger. Den skader ikke sunt vev, men dreper kreftceller i området. Den oncotermiske behandlingen er derfor skånsom og står ikke i motsetning til annen behandling. I Tyskland og andre steder i Europa har de faktisk over hundre års erfaring med termisk behandling.  Sykehus i Tyskland og Nederland tilbyr dette som en komplementær behandling til etablert medisin. Jeg har også diskutert oncotermiske behandling med to leger, som kjenner til denne metoden. Begge anbefaler meg å reise til Tyskland. Jeg undersøker videre. 


Hjerteundersøkelse
Torsdag 27. mars var det ny undersøkelse av hjertet. Britt kjørte meg til sykehuset om morgenen og jeg ble innlagt for dagen. Det ble en god opplevelse blant mange vennlige og hjelpsomme mennesker. Jeg gjennomgikk to undersøkelser. Den ene var en såkalt koronar angiografi, en bildeundersøkelse av hjertets kransårer med filming og kontrastinjeksjon. Den andre var en transøsofagal ekkoundersøkelse, som går via spiserøret for å komme nærmere hjertet fra baksiden. Undersøkelsene viste at det ikke hadde skjedd vesentlige forandringer fra undersøkelsen i fjor sommer. Det var en god nyhet! Dog, mitralklaffen henger og slenger og jeg har en stor lekkasje. 


Operasjon i august
Operasjon er derfor ikke til å unngå. I første omgang vil de forsøke å reparere klaffen ved å sy den fast, siden et eller flere av de seil/barduner som holder den på plass, har røket. Jeg har lest at dette lykkes i 90 % av tilfellene. Alternativet er å sette inn en kunstig klaff. Fordelen med reparasjon er at man ikke behøver blodfortynnende medisin. Med kunstig klaff må man bruke blodfortynnende medikamenter resten av livet for å unngå blodpropper.  Etter operasjon er det to – tre måneder medisinsk rehabilitering, bl.a. med fysioterapi. Jeg kunne muligens fått operasjon før sommerferien. Min erfaring er imidlertid at helse-Norge står helt stille om sommeren og at det derfor er vanskelig å få oppfølging. Jeg spurte derfor legen om det var forsvarlig å vente med operasjon til august. Dette ble drøftet på et legemøte og jeg fikk tilbakemelding om at det var OK. 


Alene på hytta
Det ble en lang og slitsom dag på sykehuset. Fordi jeg var påvirket og omtumlet av medisin kunne jeg ikke kjøre hjem i egen bil. Det ble taxi i stedet. Britt hadde reist til Stockholm i forbindelse med et veilednings- undervisningsoppdrag. Fredag kjørte jeg til hytta på Lyr i Bohuslän. To dager alene på hytta med meditasjon, turgåing, lesing, kontemplasjon… Jeg kjente at kroppen hadde fått juling, verket og var tung etter undersøkelsene. Meditasjonen hjalp meg med å komme inn i meg selv igjen, med å puste inn i smerteopplevelsen og smertekroppen. Når ubehaget blir sterkt er det lett å bli overveldet av smerten og lett å identifisere seg med den. Meditasjonen hjalp meg å avidentifisere meg med smertekroppen og bringe et nærvær inn i smerten, å få kontakt med sjelen. 


Bevisst pusting
Bevisst pusting er en enkel og effektiv meditasjonsteknikk, som virker både når man kjenner de første symptomene og når sykdomsopplevelsen tynger. Man retter oppmerksomheten mot de ulike delene av kroppen; fingre, hender, armer, skuldre, bryst, hofter, bekken…, kjenner hver enkelt del og livs- og energistrømmen i den. Når sinnet er urolig og rastløst, fullt av aktivitet, kan det være nesten umulig å fjerne oppmerksomheten fra dette, nesten umulig å føle den indre kroppen. Bevisst pust og sentrering i kroppen roer tankene og bringer deg gradvis inn i kroppens indre energifelt. Er det ikke fascinerende hvordan vi gjennom kroppen og pusten kan få tilgang til en høyere bevissthet og på den måten overskride den alminnelige hverdagsbevissthet? Med meditasjon og pust kan vi få tilgang til den høyere bevissthet, som er skjult eller kamuflert av hverdagsbevisstheten. Vi får tilgang til vårt indre, et skattekammer, en vei som kan føre oss fram til kilden, til kjærlighetens opplyste kilde, til væren, til det guddommelige. Det er dette som mystikere og spirituelle mestre har pekt på gjennom alle tider: At kilden finnes dypt i vårt indre, innerst i vårt eget hjerte. 


3 kommentarer:

  1. Takk for oppdateringen Helge. Jeg heier på deg, og heier på deg. Som de sier i Liverpool ;" You`ll never walk alone". Det lyder kanskje litt banalt , ettersom jeg vil tro det er ganske så ensomt å være i smerten og all ventingen. Allikevel sier jeg det igjen, fordi jeg tror det er mange flere enn meg som ønsker at du kan komme deg trygt over den tynne isen. You"ll never walk alone. Espen

    SvarSlett
  2. Hei Espen, jeg ble utrolig glad for din kommentar, gledestårer bare strømmet når jeg leste og kontemplerte over det du skrev. Jeg opplever det absolutt ikke banalt, mer som en kjærlighetsenergi fra en venn og medvandrer. Tusen takk Espen! Helge

    SvarSlett
  3. Kjære Helge- selv tusen takk. Espen

    SvarSlett