tirsdag 24. september 2013

Livet normaliseres

Etter omstendighetene er formen er fortsatt god. I forrige uke svømte jeg 1000 meter to ganger. Wow! Det tok lengre tid enn vanlig, men jeg er i gang. Jeg elsker vann og svømming. Helst havet og saltvann, men svømmehall er bra for mosjon. Vannet, å la seg omslutte, bli ett med vannet og kjenne at kroppen glir gjennom det. Lyden og musikken. Jeg er gammel svømmelærer og vet noe om betydningen av svømmeteknikker. Det som gjør at kroppen mer finstemt kan gli gjennom vannet med mindre motstand, mer avslappet. Du og vannet, stille. Svømming som en meditativ øvelse. Og badstu etterpå. 

Cafe og bokhandel
Fredag dro Britt og jeg inn til Oslo. Første tur til byen på flere måneder. På bytur med sin elskede. Vakkert, nært, herlig. Solen skinte og selv på en formiddag var det liv og mennesker i byen. Vi skulle handle litt og selvfølgelig hygge oss. Vi elsker å gå i bokhandler og se hva som har kommet av nyheter innenfor skjønn- og faglitteratur, poesi, filosofi og spiritualitet. Da vi kom ut fra Tanum bokhandel hadde vi kjøpt fem bøker og gledet oss til å kaste oss over dem. Å spise ute har det blitt lite av denne sommeren, så vi spiste lunsj på en cafe på Kirkeristen. Herlig å kjenne seg mer vanlig, å gjøre helt vanlige ting igjen. Britt tok en salat og jeg en hjorteburger med salat. Mine smaksløker er fortsatt ikke intakt, men gode nok til å smake at det var hjort. Hjemme igjen kastet jeg meg over den nyinnkjøpte boken til Eben Alexander: “Himmelen finnes”.  Britts valg ble “Love 2.0” av Barbara L. Fredrickson. 


«Himmelen finnes»
Boken handler om en nevrokirurgs nær-døden-opplevelse i forbindelse med at hjernen hans ble angrepet av en sjelden bakteriell meningitt. Sjansen for å overleve var nesten lik null. Han responderte ikke på store doser antibiotika og legene på sykehuset trodde ikke han ville overleve. Gjorde han det, ville det i tilfelle være som svært hjerneskadet. Hans familie våket over ham døgnet rundt. Et mirakel skjedde og etter syv dager i koma våknet han. Mens han var i koma viste de medisinske undersøkelsene at hjernen var sterkt angrepet, spesielt neokorteks som har med tenkning og analyse å gjøre. Denne delen var helt ute av funksjon, altså ingen hjerne til å prosessere tanker og forestillinger. Til tross for dette kunne han i ettertid fortelle om en fantastisk reise ut av denne verden og inn i en annen, høyere dimensjon, en guddommelig virkelighet, storslått og full av kjærlighet og bevissthet. I denne virkeligheten er vi alle forbundet, uten begynnelse eller slutt. Det guddommelige er fullt til stede i hver eneste partikkel i universet og i oss, noe vi ikke kan fatte med vår vanlige virkelighetsoppfatning og vitenskap. På bakgrunn av sin opplevelse anser Eben Alexander seg som et levende bevis på at himmelen finnes. Det spesielle med forfatteren er at han som nevrokirurg viser at hjernen hans ikke var i stand til å fabrikkere disse opplevelser i den komatøse tilstanden fordi det ikke var noen aktivitet i neokorteks. Hans opplevelser ligger helt utenfor den medisinske forståelses- og referanserammen. Med sin bok ønsker han å vise at det finnes en åndelig dimensjon, en guddommelig virkelighet, som er uendelig og storslått. Vi er alle en del av denne virkeligheten, men den er vanskelig å fatte med vår vanlige bevissthet.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar