Bedre og bedre dag for dag!

Jeg er fortsatt inne i en god utvikling.  Jeg prøver meg på forskjellig slags mat, men det er ikke så lett når maten ikke smaker som den pleier. Noen ganger blir det OK, andre ganger helt feil. Jeg vet aldri med sikkerhet om det treffer. Sårheten i halsen er fortsatt til stede. Jeg tåler ikke varm mat fordi den brenner i halsen og setter meg flere dager tilbake. Det blir derfor mest lunken mat. 

Trening og behandling
Jeg prøver å være målbevisst med hensyn til å bygge opp formen. Hver dag går jeg en times tur og i går svømte jeg faktisk 500 meter i svømmehall. Det var et stort framskritt. Etterpå var jeg hos osteopat, som jobber forsiktig med å myke opp vevene som er skadet av strålingen. Dette skal øke blodtilførselen og hindre fremtidige arrdannelser, som kan gi smerter og problemer.

Fremtiden fortsatt usikker
Jeg vet ennå ikke hvilken effekt strålebehandlingen og kjemoterapien har hatt. Lymfeknutene har blitt atskillig mindre, men jeg får ikke svar før 23. september. Da skal jeg til CT skanning av hode og hals. Jeg har imidlertid en følelse av at jeg har klart meg bra så langt. Mange av de som gjennomgår det samme som meg har slitt mye mer.   

Culevit
Under hele undersøkelses- og behandlingsforløpet har jeg tatt et kosttilskudd som heter Culevit. Det er utviklet av en ungarsk biokjemiker og inneholder bare stoffer som naturlig finnes i kroppen. Dette har vist seg å ha en god effekt på kreft og tumor. Min ekskone gjorde meg oppmerksom på Culevit. Hun brukte dette ved behandling av samme lidelse og kunne spise fast føde hele tiden, noe som ikke skal være mulig. Hvis du er interessert i Culevit, kan du søke det opp og lese mer.

Aksept og overgivelse
Hele sykdomsperioden har jeg prøvd å ikke kjempe imot, ikke gå i krig med sykdommen eller behandlingen. Jeg har snarere forsøkt å akseptere situasjonen som den er. Mer i retning av å si “ja” i stedet for “nei”. Flere ganger har jeg kjent at en del av meg absolutt ikke ville være i situasjonen, kjent den som en nesten uutholdelig vandring i sjelens mørke natt. Gang på gang har jeg opplevd at jo lenger jeg kjempet imot, jo lenger ble jeg i smertetilstanden. Hver gang har jeg opplevd at jo mer jeg slipper motstanden, aksepterer og overgir meg til den, jo lettere blir det. Aksept og overgivelse til situasjonen som den er. Det er da kontakten med kilden, livspulsen og sjelen finner sted.

Noe annet enn å tenke positivt
Å akseptere situasjonen som den er, er noe annet enn «å tenke positivt». Dette er en «saying» som brukes overalt i samfunnet, i private relasjoner og i arbeidslivet. Mitt inntrykk er at begrepet brukes nokså ukritisk og ubevisst. De fleste vet egentlig ikke hva det betyr og klarer ikke å følge rådene de gir andre. Å tenke positivt er antitesen til å tenke negativt. Positiv og negativ er poler innenfor samme forståelsesramme. Det betyr at man alltid vil sammenlikne det ene med det andre. Når noe er positivt, vil noe annet være negativ og via versa, i en evig dans som sinnet har skapt. Sinnet er forførende og en lettvint og ubevisst bruk av “å tenke positivt” vil ofte føre oss bort fra situasjonen som den er. Det kan bli en tankeflukt, en motstand mot å være i det som er, ja en motstand mot å være den vi er. Kanskje en lettelse der og da, men det vil forbli en flukt fra det som er, fra væren.

For å illustrere det absurde i kravet om å tenke positivt, forestill deg et øyeblikk en pasient som kommer til psykologen fylt av sorg og smerte. Når psykologen hører på pasienten, ber han vedkommende om å se ut av vinduet og legge merke til hvilken vidunderlig solskinnsdag der er. Hvis psykologen ikke kan være i det som er og som pasienten kommer med, flykter han selv ut i solskinnsdagen og ber pasienten bli med.

Anita Amoorjani
For meg transcenderes polariteten mellom positiv og negativt ved aksepten og overgivelsen til situasjon, til det som er. Her skapes et rom av væren hvor selve livsstrømmen har sin kilde. I den reservasjons- og betingelsesløse overgivelse er du ett med den sanne kilde som forener, integrerer og transcenderer. Jeg er helt på linje med Anita Amoorjani når hun sier:

“Being true to ourselves is more important than just trying to stay positive”

Bevisstheten er da forankret i dypet av kilden og i kildens energistrøm. Herfra kan livspulsen strømme med all sin kreativitet og visdom. Selv når du befinner deg i en alvorlig sykdomssituasjon vil aksepten og overgivelsen bringe deg til livskilden, væren i dypeste forstand. Dette fordrer en kjærlighet til sannheten. Først da resonerer vi med kilden og kildens energi, med…