Jeg går rundt med en overveldende følelse av takknemmelighet
for all den vennlige, kjærlige og hjelpsomme respons jeg har fått i løpet av
prosessen jeg har vært gjennom. Jeg
føler meg privilegert.
La sjelen få plass
Til tider har jeg vanskelig for å fatte at det finnes så mye kjærlighet i verden – til meg. At jeg som person kan bety så mye for så mange. Det er vanskelig å ta inn, vanskelig å kjenne meg så verdsatt og elsket, med ord, bønn, tanker og handlinger. Jeg er fortsatt på reise og i øvelse. Det handler kanskje ikke bare om å forstå, men å komme i kontakt med den indre essens av kjærlighet, som er i meg og i oss alle. Den essens eller kraft som gjør oss hele som enkeltindivider og som binder oss sammen med hverandre. Det har blitt mer og mer maktpåliggende for meg å ta stegene hinsides tanker og bevissthet, følge livspulsen i seg selv, lytte til og stole på at sjelen bringer meg til livskilden. Ikke at jeg skal være ubevisst eller ikke bevisst, men la sjelen få plass, sin rettmessige plass og ha tillit til at den bringer meg til kilden, til væren.
Til tider har jeg vanskelig for å fatte at det finnes så mye kjærlighet i verden – til meg. At jeg som person kan bety så mye for så mange. Det er vanskelig å ta inn, vanskelig å kjenne meg så verdsatt og elsket, med ord, bønn, tanker og handlinger. Jeg er fortsatt på reise og i øvelse. Det handler kanskje ikke bare om å forstå, men å komme i kontakt med den indre essens av kjærlighet, som er i meg og i oss alle. Den essens eller kraft som gjør oss hele som enkeltindivider og som binder oss sammen med hverandre. Det har blitt mer og mer maktpåliggende for meg å ta stegene hinsides tanker og bevissthet, følge livspulsen i seg selv, lytte til og stole på at sjelen bringer meg til livskilden. Ikke at jeg skal være ubevisst eller ikke bevisst, men la sjelen få plass, sin rettmessige plass og ha tillit til at den bringer meg til kilden, til væren.
Å elske seg selv
Britt og barna har vært mine store læremestre. Det har også alle de menneskene jeg har truffet gjennom mitt arbeid som terapeut. De har lært meg at kjærlighet ikke bare handler om å gi, men like mye om å ta imot, ta imot kjærligheten fra andre og derigjennom lære å elske og verdsette seg selv. Å elske og verdsette seg selv! Wow, store ord, nesten for store, så store at de kan vekke en tendens til motstand, til avvisning. Så store at de lett kan avfeies med at «så mye kan jeg vel ikke bety for noen!” Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Noen som har vanskeligheter med å ta imot og virkelig kjenne seg elsket og verdsatt? Noen som strever med å kjenne seg elskverdig, verdt å elske. Hvordan er det for deg? Snakker vi om dette? Vet vår nærmeste at vi strever, at vi dypt der inne bærer på en sårbarhet, en skam, en…? Hjertet er sårbart og samtidig vet vi at det nettopp er i hjertet at sårbarheten kan heles.
Kjærlighet til sannhet
På et nivå i meg selv kjenner jeg at jeg nok alltid har satt pris på meg selv. På et dypt indre plan, et sjelelig plan hvor jeg kjenner min livspuls, en varme og vennlighet, en våkenhet og kreativitet, en empati og medfølelse, ja en kjærlighet til verden og andre mennesker. I min familie var det imidlertid liten plass til å elske seg selv som den man var, gi rom for og uttrykke det. Det kunne til og med være skremmende og skamfullt. Ble det for mye, kunne man jo tro at man var noe. Med mindre det gjaldt prestasjoner, for det var i orden. På andre områder kunne fallhøyden være for stor for et følsomt barnehjerte, et barnehjerte som bar en kjærlighet til sannhet og som trengte kjærlighet og trygghet. Et barnehjerte som vred seg i smerte når de voksne var rå mot hverandre eller oss barna.
Fylt av takknemlighet
I dag er jeg fylt av takknemmelighet over all den kjærlighet jeg har fått i de genuint menneskelige møtene på min livsreise, spesielt sammen Britt og barna, men også fra alle dere mine kjære venner. Og selvfølgelig også de kjærlighetsopplevelser jeg fikk hjemme. Alt dette har gjort at jeg har kunnet fortsette min livsreise og møte utfordringer med en stor grad av trygghet og fortsatt ha et åpent hjerte for livsprosessens mange ansikter. Sjelen har alltid vært med og trenger seg på. Nå også.
Britt og barna har vært mine store læremestre. Det har også alle de menneskene jeg har truffet gjennom mitt arbeid som terapeut. De har lært meg at kjærlighet ikke bare handler om å gi, men like mye om å ta imot, ta imot kjærligheten fra andre og derigjennom lære å elske og verdsette seg selv. Å elske og verdsette seg selv! Wow, store ord, nesten for store, så store at de kan vekke en tendens til motstand, til avvisning. Så store at de lett kan avfeies med at «så mye kan jeg vel ikke bety for noen!” Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Noen som har vanskeligheter med å ta imot og virkelig kjenne seg elsket og verdsatt? Noen som strever med å kjenne seg elskverdig, verdt å elske. Hvordan er det for deg? Snakker vi om dette? Vet vår nærmeste at vi strever, at vi dypt der inne bærer på en sårbarhet, en skam, en…? Hjertet er sårbart og samtidig vet vi at det nettopp er i hjertet at sårbarheten kan heles.
Kjærlighet til sannhet
På et nivå i meg selv kjenner jeg at jeg nok alltid har satt pris på meg selv. På et dypt indre plan, et sjelelig plan hvor jeg kjenner min livspuls, en varme og vennlighet, en våkenhet og kreativitet, en empati og medfølelse, ja en kjærlighet til verden og andre mennesker. I min familie var det imidlertid liten plass til å elske seg selv som den man var, gi rom for og uttrykke det. Det kunne til og med være skremmende og skamfullt. Ble det for mye, kunne man jo tro at man var noe. Med mindre det gjaldt prestasjoner, for det var i orden. På andre områder kunne fallhøyden være for stor for et følsomt barnehjerte, et barnehjerte som bar en kjærlighet til sannhet og som trengte kjærlighet og trygghet. Et barnehjerte som vred seg i smerte når de voksne var rå mot hverandre eller oss barna.
Fylt av takknemlighet
I dag er jeg fylt av takknemmelighet over all den kjærlighet jeg har fått i de genuint menneskelige møtene på min livsreise, spesielt sammen Britt og barna, men også fra alle dere mine kjære venner. Og selvfølgelig også de kjærlighetsopplevelser jeg fikk hjemme. Alt dette har gjort at jeg har kunnet fortsette min livsreise og møte utfordringer med en stor grad av trygghet og fortsatt ha et åpent hjerte for livsprosessens mange ansikter. Sjelen har alltid vært med og trenger seg på. Nå også.
