Kontakten med Britt
Jeg kjenner meg privilegert og er inderlig takknemlig for å ha Britt som min nærmeste, så tett på. Opplever det som en stor berikelse, en gave. I de emosjonelt belastende situasjonene sykdomsreisen byr på, er det utrolig trygt for meg å ha Britt ved min side. Hun kommer med innspill og tanker jeg ikke selv har tenkt på, eller har tillagt samme verdi. Vi kan snu perspektivene, se tingene fra andre vinkler. Sammen og hver for oss kan vi tone inn på følelsene i situasjonen, løse opp, støtte etc. Utfordringen er hele tiden å stå i kontakten, uansett hvor emosjonelt belastende det er, komme tilbake i kontakt når våre individuelle overlevelsesmekanismer slår inn og vi tyr til tilbaketrekning og glir ut av kontakten. Jeg opplever på ingen måte dette som noe symbiotisk, hvor jeg og Britt ikke skiller på opplevelsene. Snarere opplever jeg det som vi er ute på en reise sammen og berikes av hverandres perspektiver og tilganger. Hvilket privilegium, hvilken (nåde)gave som er blitt meg til del. I mitt indre er jeg fylt med en dyp takknemlighet.
PSA-verdier
På Radiumhospitalet var det først en innledende samtale med en godt orientert og vennlig person. Etterpå var det samtale med en onkolog. Bakgrunnen for samtalen var at mine PSA verdier hadde steget til 0. 98 i august/september. Når man har fjernet prostata skal grenseverdiene ligge stabilt under 0. 20. PSA (prostata-spesifikt-antistoff) er et enzym som skal holde sædvæsken flytende og som skilles ut fra både friske celler og kreftceller. Økning av PSA kan imidlertid skje i forbindelse med infeksjoner i kroppen, blant annet urinveisinfeksjoner. PSA kan varsle en mulig kreftaktivitet og det er derfor viktig å følge med på verdiene. Jeg har tidligere skrevet at legen og forskeren som utviklet PSA- testen siden har stilt seg meget skeptisk til dagens bruk av PSA. Han mener det har tatt helt overhånd og at testen er egnet til å skape angst. I USA blir det tatt 53 millioner PSA prøver hvert år. Noen tar PSA tallene bokstavelig, andre ser dem mer som en indikator blant flere.
Anbefaler stråling
Det var fint å bli møtt av en erfaren onkolog denne gangen. Da jeg var til samtale på sykehuset medio juni, snakket jeg med en legekandidat, som ikke hadde samme erfaring, men likevel framsto nokså skråsikker. Onkologen orienterte om situasjonen og tok seg tid til å beskrive behandlingen sykehuset anbefalte. For meg var det ikke noe nytt i det han sa. Ut fra rådende tenkning anbefalte sykehuset stråling i prostatasengen, spesielt de områdene som hadde vært berørt av prostatakjertelen, sårkanter. Han snakket om varig helbredelse.
Bivirkninger
Han unnlot imidlertid ikke å snakke om mulige bivirkninger av stråling: Lekkasjer, impotens, stråleskader i form av arrvev, skader på endetarmen i form av arrvev, blødninger og sårhet. På mitt spørsmål om strålingens treffsikkerhet sa han at han ikke visste, og evt. måtte gå tilbake til litteraturen. Personlig har jeg lest meg opp på dette og sannsynligheten for at strålingen vil treffe riktig område er ca. 60 %. For meg er dette nok så dårlige odds på en så radikal intervensjon.
Tysklandsoppholdet
Dette viste jeg allerede før jeg tok hypertermisk behandling i Tyskland og det var en av grunnene til at jeg dro dit. Jeg valgte å ikke fortelle onkologen om mitt tysklandsopphold. De siste målingene på Radiumhospitalet var på 0, 34 og den aller siste målingen hos min urolog var på 0, 30. Behandlingen i Tyskland synes altså å ha hatt effekt. Onkologen kunne ikke riktig forklare denne nedgangen. Jeg prøvde å si at PSA prøven fra medio august ble tatt i etterkant av min hjerteoperasjon. I den forbindelse hadde jeg jo kateter til urinblæren, noe som kan ha forårsaket en irritasjon/mindre infeksjon og dermed økning i PSA. Onkologen var imidlertid standhaftig i sin anbefaling av “stråling for varig helbredelse”, også om PSA tallene skulle synke til under 0, 20.
Mye å tenke på
Jeg takket for hans tid og omfattende orientering om behandlingstilbudet, og sa jeg ville tenke over det. Vi avtalte at jeg skulle ringe tilbake til sykepleier innen to måneder. Britt og jeg satt stille og ettertenksomme i bilen hjem til Asker. Begge var ganske omtumlet og rystet. Det var mye å ta inn, mye å kjenne etter og vurdere. Det å være på sykehuset er forbundet med uro og en angst som griper taket, minner om sårbarheten, alvoret og døden. Radiumhospitalet som bygning virker svært trist og luften er forferdelig. For meg er det også et møte med den etablerte eller konvensjonelle medisinen vi på den ene siden trenger, men som på den andre siden kan bli endimensjonal og ekskludere komplementære behandlingsformer, som brukes andre steder. Det var godt jeg hadde planlagt å kjøre til hytta i Sverige etterpå, for å få tid til å kjenne etter og fordøye. Jeg skulle gjerne hatt med meg Britt, men hun skulle til Stockholm for å veilede og undervise sine to psykologgrupper. Det regnet og var meldt regn de neste dagene. For meg var dette optimalt, et vær som inviterte til å gå innover, samtidig som det er veldig stille og folketomt på øya om høsten. Stillheten og mørket er for meg en invitasjon til å kjenne innover, kontemplere over livet og døden og til å være i kontakt med sjelen, med kilden.
“Att tänka på döden, att se livet genom döden
är att ge en orgelpunkt åt den svindlande,
osäkra melodi vi lever.”
På Radiumhospitalet var det først en innledende samtale med en godt orientert og vennlig person. Etterpå var det samtale med en onkolog. Bakgrunnen for samtalen var at mine PSA verdier hadde steget til 0. 98 i august/september. Når man har fjernet prostata skal grenseverdiene ligge stabilt under 0. 20. PSA (prostata-spesifikt-antistoff) er et enzym som skal holde sædvæsken flytende og som skilles ut fra både friske celler og kreftceller. Økning av PSA kan imidlertid skje i forbindelse med infeksjoner i kroppen, blant annet urinveisinfeksjoner. PSA kan varsle en mulig kreftaktivitet og det er derfor viktig å følge med på verdiene. Jeg har tidligere skrevet at legen og forskeren som utviklet PSA- testen siden har stilt seg meget skeptisk til dagens bruk av PSA. Han mener det har tatt helt overhånd og at testen er egnet til å skape angst. I USA blir det tatt 53 millioner PSA prøver hvert år. Noen tar PSA tallene bokstavelig, andre ser dem mer som en indikator blant flere.
Anbefaler stråling
Det var fint å bli møtt av en erfaren onkolog denne gangen. Da jeg var til samtale på sykehuset medio juni, snakket jeg med en legekandidat, som ikke hadde samme erfaring, men likevel framsto nokså skråsikker. Onkologen orienterte om situasjonen og tok seg tid til å beskrive behandlingen sykehuset anbefalte. For meg var det ikke noe nytt i det han sa. Ut fra rådende tenkning anbefalte sykehuset stråling i prostatasengen, spesielt de områdene som hadde vært berørt av prostatakjertelen, sårkanter. Han snakket om varig helbredelse.
Bivirkninger
Han unnlot imidlertid ikke å snakke om mulige bivirkninger av stråling: Lekkasjer, impotens, stråleskader i form av arrvev, skader på endetarmen i form av arrvev, blødninger og sårhet. På mitt spørsmål om strålingens treffsikkerhet sa han at han ikke visste, og evt. måtte gå tilbake til litteraturen. Personlig har jeg lest meg opp på dette og sannsynligheten for at strålingen vil treffe riktig område er ca. 60 %. For meg er dette nok så dårlige odds på en så radikal intervensjon.
Tysklandsoppholdet
Dette viste jeg allerede før jeg tok hypertermisk behandling i Tyskland og det var en av grunnene til at jeg dro dit. Jeg valgte å ikke fortelle onkologen om mitt tysklandsopphold. De siste målingene på Radiumhospitalet var på 0, 34 og den aller siste målingen hos min urolog var på 0, 30. Behandlingen i Tyskland synes altså å ha hatt effekt. Onkologen kunne ikke riktig forklare denne nedgangen. Jeg prøvde å si at PSA prøven fra medio august ble tatt i etterkant av min hjerteoperasjon. I den forbindelse hadde jeg jo kateter til urinblæren, noe som kan ha forårsaket en irritasjon/mindre infeksjon og dermed økning i PSA. Onkologen var imidlertid standhaftig i sin anbefaling av “stråling for varig helbredelse”, også om PSA tallene skulle synke til under 0, 20.
Mye å tenke på
Jeg takket for hans tid og omfattende orientering om behandlingstilbudet, og sa jeg ville tenke over det. Vi avtalte at jeg skulle ringe tilbake til sykepleier innen to måneder. Britt og jeg satt stille og ettertenksomme i bilen hjem til Asker. Begge var ganske omtumlet og rystet. Det var mye å ta inn, mye å kjenne etter og vurdere. Det å være på sykehuset er forbundet med uro og en angst som griper taket, minner om sårbarheten, alvoret og døden. Radiumhospitalet som bygning virker svært trist og luften er forferdelig. For meg er det også et møte med den etablerte eller konvensjonelle medisinen vi på den ene siden trenger, men som på den andre siden kan bli endimensjonal og ekskludere komplementære behandlingsformer, som brukes andre steder. Det var godt jeg hadde planlagt å kjøre til hytta i Sverige etterpå, for å få tid til å kjenne etter og fordøye. Jeg skulle gjerne hatt med meg Britt, men hun skulle til Stockholm for å veilede og undervise sine to psykologgrupper. Det regnet og var meldt regn de neste dagene. For meg var dette optimalt, et vær som inviterte til å gå innover, samtidig som det er veldig stille og folketomt på øya om høsten. Stillheten og mørket er for meg en invitasjon til å kjenne innover, kontemplere over livet og døden og til å være i kontakt med sjelen, med kilden.
“Att tänka på döden, att se livet genom döden
är att ge en orgelpunkt åt den svindlande,
osäkra melodi vi lever.”
Gunnar
Ekelöf (svensk poet)
Sterk lesing. Sterkt om kjærlighet. Sterkt om sykdom. Sterkt om livet.
SvarSlettFølger deg kjære Helge og sender deg de aller varmeste tanker.
God klem fra Connie
Kjære Connie og takk for at du følger med på reisen, din kjærlighet og varme!
SvarSlett