Ingen kreftceller – jeg er frisk!

Klokken 08.54 ringte mobiltelefonen. Jeg viste hvem det var. Overlegen fra Rikshospitalet. Det hadde nå gått ca. 3 ½ uke siden narkosen og vevsprøvene, litt av en langpining. Overlegen beklaget den lange ventetiden, men hadde de beste nyhetene jeg har fått på lenge: I vevsprøvene fantes det ingen kreftceller! INGEN KREFTCELLER! En dyp, dyp glede skyldte gjennom kroppen. Jeg gikk inn i stuen til mine kjære venner, som jeg var på besøk hos, fikk bragt den gledelige nyheten videre og…  Jeg brast ut i lettelsens og takknemmelighetens tårer, gråt og hikstet, ble omfavnet av mine varme venner, lenge, lenge - lenge nok til kroppen slapp spenningene og gjenvant balansen.

Takk til min fantastiske Britt
Etterpå ringte jeg Britt. Hun var på kontoret og jeg fikk stotret fram budskapet. Vi var glade og takknemlige, fylt av stundens glade alvor. Ønsket bare at vi kunne krype inn til hverandre og ta inn den gode nyheten. Vi kjente begge at vi har vært på en lang, lang reise med sykdom, behandling og usikkerhet om hvordan det ville gå. Min fantastiske Britt som utrettelig har fulgt meg gjennom alle opp- og nedturer, gjennom smerte og glede, med omsorg og nærhet. Takk, takk, takk! Det var selvfølgelig en nedtur da resultatene av PET skanningen fortsatt viste et par suspekte punkter, som jeg så måtte ta biopsi av. Personlig har jeg vært rolig og har hatt tillit til at det skulle gå godt, selv om det av og til har dukket opp usikkerhet og angst. 

Takk til alle mine fine venner
Jeg har akkurat kommet inn igjen etter en lang tur. Naturens stillhet har hjulpet meg å ta inn det fantastiske budskapet og alle de vakre og gode tilbakemeldingene jeg fikk på SMS fra alle dere mine fine venner. Jeg er så glad og takknemlig for at dere har fulgt oss på bloggen, for alle tilbakemeldingene dere har gitt og ønsket om å dele gleden med oss. 

Jeg lever
Mørket stunder på. Jeg sitter inne, fylt av stundens glade alvor. Kjenner en dyp indre glede og takknemlighet. Det har vært en stor dag. Jeg sitter i stilheten, lytter innover, stille, nennsomt, forsiktig. Dypt der inne kjenner jeg livspulsens strenger vibrere. Jeg lever!