Parkurs på Voksenåsen

Helgen 14. – 15. mars holdt vi vårt parkurs med 14 deltakende par på Voksenåsen kultur- og konferansehotell. På grunn av min lange sykdomsreise var dette vårt første kurs på tre år. Mange par hadde henvendt seg til oss og spurt om kurs i løpet av disse årene og det var fint å kunne tilby parkurs igjen.  

Forberedelser og markedsføring
Det var uvant å forberede seg til å holde det 20 timer lange kurset igjen. Det er mye administrativt arbeid for å gjennomføre et kurs med så mange mennesker. Først var det besøk, samtaler og forhandlinger med hotellet. Heldigvis kjenner vi godt til Voksenåsen og personalet der og det var tydelig at de ønsket oss velkommen tilbake. Herlig! Da dato for kurset var fastlagt, startet vi med annonsering og markedsføring via sosiale medier og trykte kursbrosjyrer og flyers, som vi delte ut i eget nettverk, som igjen ga disse videre til mennesker de trodde kunne være interessert. Dette betyr involvering av mange mennesker, som hjelper oss. Bruk av sosiale medier er et kapittel for seg og her fikk vi fantastisk hjelp av våre gode venner og Imago facilitatorer Marit og Espen. Det som er interessant med markedsføring via sosiale medier er at vi kan se hvor mange vi treffer og hvordan mottakeren forholder seg. Hvor mange har likt det de ser, har delt det videre eller klikket seg inn på våre nettsider for å lese mer? Her ser vi at mange er interessert, men nok trenger litt tid før de gjør alvor av å melde seg på kurs. Mange andre har også bidratt til å spre informasjon i sine nettverk. Når  prosessen er i gang, starter arbeidet med å ta imot forespørsler, påmeldinger og innbetalinger samt klargjøring av kursmateriell, manualer osv.

Hjelp til dialogisk arbeid
Kurset er bygget opp rundt en del dialogisk arbeid, som parene gjør på egenhånd. Her har vi god hjelp av assistenter, som guider parene gjennom dialogene og bidrar til å holde rammene. Denne gangen hadde vi med oss fem assistenter. Egentlig skulle vi vært ni, men fire ble syke før kursstart. Også dette krever forarbeid og administrasjon. I tillegg måtte vi forberede innholdet, dels fordi det var lenge siden sist og dels fordi vi har lagt inn endringer og fornyet kurset. Vi var naturligvis spente da vi nærmet oss kursstart, spente på oss selv og spente på å møte en ny gruppe mennesker. 

Fantastisk kurs

Kurset ble meget vellykket. Som sagt er det alltid spennende å møte en ny gruppe mennesker, alle forventningene og bekymringene parene bærer med seg, angsten, uroen, håpet og lengselen etter at kurset skal gi ny eller fornyet kvalitet av kjærlighet og kontakt inn i parforholdet. Sammen med våre fem fantastiske assistenter guidet vi parene gjennom helgen. Både parene og vi kunne samstemt konkludere med at kurset ble fantastisk, ja nesten magisk. Fra parene var den nesten unisone tilbakemeldingen at de hadde lært å kjenne hverandre på en ny måte og virkelig hadde fått kjenne på dype bånd og dyp kjærlighet til hverandre. Til tross for store forventninger til kurset hadde de færreste turt å håpe at to dager med kurs i kjærlighet kunne resultere i en så dypt følt opplevelse av kontakt. 

Fylt av glede og takknemlighet
Som kursholdere har vi gjentatte ganger opplevd nettopp dette. Det er fantastisk å være vitne til den transformasjonen og kontakten som skjer med parene og i gruppen etter hvert som kurset skrider fram. Som kursholdere fylles vi av en dyp følelse av glede og takknemlighet. Alle våre assistenter hadde samme opplevelse. Det kjennes så fantastisk å møte så mange fine, fine par som med strever, men som ønsker å utvikle kontakten og kjærligheten og dermed skape et bevisst parforhold. De fleste parene var nye og ukjente, andre har vi fulgt over tid. Noen var på kurs for annen gang. For alle gjelder det at vi blir en slags livsvitner. Tusen takk til alle dere fine mennesker. 

Deler erfaringer og kunnskap
Britt og jeg har ofte vært i tvil om hvor lenge vi skal fortsette å holde parkurs. Når vi på nytt er vitne til så mange par i prosess med fornyet energi og kontakt, synes det åpenbart at vi skal fortsette å dele av vår kunnskap og erfaring. Vi tenker jo at alle par i bunn og grunn er på samme reise. Den reisen Britt og jeg er ute på er den samme reisen som alle par er på. Den eneste forskjellen er kanskje at vi med alt vi har vært gjennom, både personlig og som psykologer i mange år, er de mest erfarne på reisen. Og vi deler gjerne, både erfaringer og kunnskap. Vi er simpelthen fylt av glede og takknemlighet for å få lov til å dele. Å holde kurs sammen med Britt er for meg et privilegium. Vi går gjennom de samme prosesser som parene som deltar og kjenner at vår kjærlighet blir dypere og dypere. Jeg tenker at vi alle er i samme «felt», et bevissthetsfelt som omslutter oss og gjensidig påvirker oss. Det vi kan gjøre, og som skjer på parkurset, er at vi kan forandre og utvikle en større bevissthet om oss selv og våre parforhold. Vi ser oss selv, partneren og parforholdet i en større sammenheng.

Takk til alle dere fine par og til våre fantastiske assistenter!

Et eget privat stillhetsrom

De siste ukene har vært i stillhetens tegn. Jeg har hatt et påtrengende behov for mitt eget private stillhetsrom. Et rom hvor jeg kan lytte og kjenne på meg selv, kjenne på det som skjer inni meg og rundt meg. Å skape et stillhetens rom er å få tilgang til det indre. I stillhetens våkne åpenhet kan vi kjenne at noe beveger seg på innsiden av oss, et indre liv som nettopp krever et stille rom for å kunne kjennes og erfares. 

Stillhet kan være utfordrende
Å åpne for og aktivere stillhetsrommet i oss er ikke bare lett, og for mange mennesker er det både ukjent og utfordrende. Noen har veldig liten toleranse for stillheten og sørger for å være busy hele tiden, å ha støy rundt seg. Å aktivere stillhetsrommet krever mot til å la egoet og rasjonaliteten kollapse, noe som for de fleste mennesker i vår kultur er svært skremmende og ukjent. Den danske filosofen og meditasjonslæreren, Jes Bertelsen, uttrykker det på den måten at en slik kollaps er et sammenbrudd av egoets tankeverden og den personlige livshistorie, som vi hele tiden repeterer i sinnets verden. På den måten er stillheten utfordrende. Når vi åpner opp for stillhetsrommet, åpner vi opp for alt det som ligger gjemt i oss, både gode og vonde opplevelser, det som for en stor del er ubevisst og ukjent, og derfor skremmende. 

Fortrenger og overdøver
Noen lukker hurtig av for stillhetsrommet og har liten toleranse for det ukjente, som ikke bare er skremmende, men også forbindes med døden, med opplevelsen av å miste seg selv, av ikke å ha kontroll. En strategi er derfor å fortrenge og overdøve stillheten slik at den ikke merkes. På denne måten blir vi fremmede for oss selv (og andre). For egodelen av vår personlighet er det naturligvis skremmende å slippe kontrollen og gå inn i det ukjente, nettopp fordi ego er basert på kontroll og forutsigbarhet. Å nærme seg det indre stilhetsrom krever derfor at vi kan utvikle en god porsjon mot til å stå i stillheten. Det er en gjentatt øvelse, altså noe som kan læres. Denne forståelsen er også essensiell i alle meditative tradisjoner hvor man gradvis øver seg og blir ført inn i stillhetens bevissthetsfelt i nær tilknytning til en læremester.

Et kjærlighetsrom
Det vi ikke vet når vi ikke har tilgang til det indre stillhetsrommet, er at det rommet også er et kjærlighetsrom, en vei til hjertet og hjertets innerste, til sjelen og til kilden. Stillheten bærer hjertets språk og den dype kontakten med oss selv, og kontakten fra hjerte til hjerte. Kontakten med stillhetsrommet krever at vi stopper opp og lar egoets tankekarusell fare. At vi lar stillhetens indre rom vokse frem, et bevissthetsfelt av våkent nærvær og oppmerksom bevissthet uten tanker. I stillhetens rom er vi koblet til sjelens usynlige felt. Ja, stillheten er sjelens fødested og det bevissthetsfelt som knytter oss til vår egentlige væren. Dette bevissthetsfelt kalles også for Gudsbevissthet eller matrix etc. og omfatter alt som er kjent i universet. Å erfare dette bevissthetsfeltet ligger hinsides alle tanker og er en tilstand av følelsesinnsikt, den følte enhet med Væren som Eckhart Tolle kaller det. 

Åpner opp utover
Dette er noe av det som har opptatt meg de siste ukene. Det har vært en dyp prosess innover i stillhetens landskap. Samtidig har det vært en tid hvor jeg også har åpnet opp utover. Jeg ble så utrolig lettet etter kontrollen av halsen på Rikshospitalet i slutten av november, hvor det bare var gode nyheter. Tiden var derfor inne til å åpne meg utover. Det resulterte i at vi besluttet å holde et nytt parkurs på Voksenåsen kultur- og konferanse hotell helgen 14. – 15. mars. Dette var et stort skritt for meg siden vi har avlyst både planlagte parkurs og fem utenlandsreiser i forbindelse med min sykdom. 

Nytt parkurs i mars
Med de gode resultatene kjente jeg et spirende liv og mot til å sette opp et nytt parkurs. I løpet av de siste to årene har over hundre par skrevet til oss og ønsket seg parkurs. Vi startet derfor med å skrive til dem. Samtidig fikk vi massiv hjelp av vår fantastiske venn, Marit FN til å annonsere parkurset via sosiale medier. Vi gleder oss, og per i dag har vi 14 påmeldte par. I tillegg har ni imagoassistenter ønsket å bidra til at kurset blir kanon.

Trening gjør godt
I slutten av februar var jeg til ny kontroll på Rikshospitalet. Jeg var ganske spent og redd fordi jeg stadig har smerter i halsområdet. Innimellom har jeg vært redd for at jeg har fått tilbakefall. Overlegen som undersøkte meg på Rikshospitalet så at jeg var redd og bekymret og han undersøkte meg meget grundig. Undersøkelsen viste at alt så fint ut og jeg kunne dra et lettelsens sukk. Etter all sannsynlighet har smertene sammenheng med at jeg trener fire til fem ganger i uken på Friskvernsklinikken. I forbindelse med treningen strekkes muskler, bånd og vev som fikk juling under strålingen. Dette vil sannsynligvis fortsette en tid og indikerer altså ikke noe farlig. Hvilken lettelse! 

Stillheten kommer først
Jeg kjenner at treningen gjør meg godt, ja gjør meg glad. Og kombinasjonen av trening og meditasjon inn i det indre stillhetsrom sentrerer meg i meg selv og åpner for livet og livsutfoldelsen innover og utover. Men jeg er ganske klar på at stillheten kommer først. Der hvor stillheten finnes, finnes livet bak vår livssituasjon, bak alle hverdagens turbulente viderverdigheter, Væren.

«Stillhet er Guds språk, og alt annet er en dårlig oversettelse»

Sitat fra Eckhart Tolle