torsdag 4. august 2016

Genuint menneskelige møter i Bordeaux

Jeg står i St. Andre katedralen i Bordeaux. Det er mandag formiddag. I går avsluttet vi en ukelang workshop i karakter-/selvutvikling med en gruppe på 16 fantastisk fine mennesker, noen kjente, noen få helt ukjente.


Slottet Chateau Garreau
Kurset ble holdt på slottet Chateau Garreau, som ligger ca. halvannen times kjøring sør-vest for Bordeaux. Intensjonen med kurset var et dypt personlig karakterarbeid med hver enkelt deltaker, kombinert med innlegg om hjernen, nytelse, sansning samt yoga og meditativt nærvær. 


En fantastisk ramme for kurset
Gro og Are Brean hadde ansvaret for det praktiske og kulinariske opplegget og vi fikk servert den ene franske «höjdaren» etter den andre, lekkerier og delikat arrangerte retter av lokale råvarer. Hver morgen hadde Gro en yoga- og mindfullness sesjon, som en fantastisk start på dagen. Med slottet som en fantastisk ramme skapte Gro og Are de best tenkelige betingelsene for kurset. Vi kunne ikke hatt en bedre ramme for arbeidet som pågikk fra tidlig morgen til sen kveld. Jeg er fortsatt fylt av både beundring og takknemlighet for deres fantastiske innsats. 


Takknemlig, sårbar og naken
Britt og jeg sto for det teoretiske, terapeutiske og personlige arbeidet i gruppen. Når jeg står her i St. Andre katedralen, er jeg fylt med en spesiell energi. Jeg kjenner meg sentrert og våken, og fylt av en dyp takknemlighet. Hjertet banker og jeg kjenner at en livs- og hjerteenergi nesten holder på å sprenge meg. Jeg kjenner meg helt åpen, sårbar og naken, til stede. Tårene presser på og triller ned over kinnene, livets tårer. I takknemlighet tenner jeg et lys for gruppen og står lenge i andektig kontemplasjon og takknemlighet for de genuine møtene med alle dere fine, fine mennesker, både som enkeltmennesker og gruppe. Dere gjorde det også mulig å få fram noe av det beste i meg som terapeut og menneske. 


Gleden over å være til
Tårene er sjelens balsam og det kjenner jeg inn i mitt innerste der jeg står i min stille kontemplasjon, åpen for alle følelsene som har gått gjennom meg i løpet av den intensive uken. Det er ikke sorgens tårer som fyller meg, men takknemlighetens tårer over alt hver enkelt og vi som gruppe fikk til av personlig transformerende arbeid i løpet av uken. Der jeg står foran mitt tente lys sender jeg hver enkelt min dypeste følelse av takknemlighet og glede. Jeg kjenner meg helt åpen og gjennomsiktig og lar alle de følelsene som fyller meg trenge gjennom. Videre kjenner jeg et enormt oppmerksomt nærvær, hjertet pulserer, kroppen er fylt og jeg kjenner meg levende fra innerst til ytterst. Det er ikke den eksalterte glede, men den stille (men voldsomme), kontemplative glede over å være til. 


Stillhet og kontemplativ fordypning 
Det kjennes som om jeg bare må bli stående i kirken - og i meg selv. Jeg må la alle følelsene som er i meg skylle gjennom meg etter denne uken med intensiv terapeutisk arbeid. Jeg elsker det kirkelige rom, som inviterer til å gå innover, til stillhet og kontemplativ fordypning, for nærvær og kontakt med det indre. Jeg ber en bønn for hver enkelt i gruppen med ønsket om fortsatt heling. Tror jeg kunne ha blitt værende i kirken hele dagen, en opplevelse jeg tror jeg delte med de tre andre som var i katedralen, det vil si Britt, Marit og Peter. Vi ble alle lykkelige og begeistret da vi så at det skulle være meditasjon i kirken senere på dagen. Alle ville vi dit. 


Stemmen fra det eksistensielle dypet
Min erfaring som terapeut gjennom et langt liv er at de fleste av oss strever med livet på den ene eller andre måten, og med hvordan vi skal få livet til å henge sammen på en meningsfull måte, privat-personlig-profesjonelt, sosialt, i våre familier og relasjoner etc. Min erfaring er også at de fleste av oss har en dyp lengsel etter kjærlighet og det å kjenne oss levende, virkelige og autentiske. Uansett hvilken livserfaring vi har og uansett hvor vondt, smertefullt kaotisk eller traumatisk livet vårt har vært, har de fleste en stemme som kommer fra vårt eksistensielle dyp, en stemme som alltid er der og som krever å bli hørt, en kjærlighetens og livsimpulsens sanne stemme. Vi kan gjerne forsøke å overdøve og bedøve denne stemme, begrave den med arbeid, dagliglivets viderverdigheter, alle gjøremålene, familielivet, våre relasjoner, våre bekymringer eller den alltid tilstedeværende «hjerte-lunge-maskin», TV-en som hele tiden tilbyr oss en fluktrute – alt sammen for ikke å høre stemmen som roper fra det eksistensielle dypet. 


Veiviser for et meningsfylt liv i overenstemmelse med oss seg
Når jeg denne mandag formiddag står her i St. Andre katedralen med det tente lyset for alle dere fine, fine mennesker i selvutviklingsgruppen, lar jeg mine tanker og følelser berøre hver enkelt av dere. Jeg gleder meg over det arbeidet og de nydelige personlige prosesser vi fikk til. Som terapeut og fasilitator av en selvutviklingsgruppe ønsker jeg å hjelpe hver enkelt med å bringe sin indre stemme frem fra det eksistensielle dypet, slik at vi med kjærlighet og våken oppmerksomhet kan lytte til vår indre stemme, gi stemmen plassen den behøver, la den vibrere, resonere og komme til uttrykk. Stemmen fra det eksistensielle dypet ønsker og krever å bli hørt. Den er selve livsnerven som gir mening til livet og det å kunne leve livet i et kjærlig og våkent nærvær. Det er den autentiske stemmen og den indre kraft som kan bli en veiviser for å leve et meningsfylt liv i sann overensstemmelse og gjennomsiktighet med oss selv. Å tre i eksistens, eller tre i karakter handler om å bli virkelig og om å bli hel. Det er å være nær eksistensens kilde.

Når jeg står i katedralen og lar meg gjennomskylle av alle disse tankene og følelsene og alle de genuint menneskelige møtene, kjenner jeg at livspulsen slår og den eksistensielle væren fyller meg: JEG ER!

5 kommentarer:

  1. Wow Helge! Så fantastiskt! Ni är mer än guld för många människor bara så du vet!!! Så härligt att läsa! Har inte varit inne på bloggen på länge men eftersom vi inte har hörts av på ett tag så gjorde jag det nu och fann era båda inlägg om denna uppenbart fantastiska kurs och inre och yttre gemenskap! Vad mer kan man önska av livet???

    SvarSlett
  2. Takk Bi-Ma og herlig at du følger med. Det har vært en spesiell sommer og la oss skype en av dagene. Love

    SvarSlett
  3. Ja, ett Skypesamtal ser jag fram emot!

    SvarSlett
  4. Fint att läsa. Önskar att jag hade varit med.

    SvarSlett
  5. Tusen takk og du er velkommen enten her i Asker/selvutviklingskurs eller i Frankrike/Chateau Garreau neste sommer. Vi får forhåpentligvis leid slottet igjen! Velkommen! Helge

    SvarSlett